tips . og triks .

skulle inn på sintef byggforsk sine sider for å sjekke noe i forbindelse med boder og sluser og litt sånn . kom over 312.325
"Kriminalitetsforebygging i fysisk planlegging", og tatt min bakgrunn i betraktning, sier det seg selv at jeg ikke klarte å la være å trykke på linken, selv om det absolutt ikke hadde noe med boder og sluser å gjøre . litt nedpå siden står det ::

Planleggere kan gjøre lite for å forhindre spontane og impulsive kriminelle handlinger. Men de færreste kriminelle handlinger skjer spontant. Innbrudd, hærverk, ran og overfall er oftere rasjonelle handlinger som utføres av halv- eller helprofesjonelle med et bevisst forhold til det de gjør. De har klare hensikter, mål og framgangsmåter. Å forstå den kriminelle tankegangen er den beste forutsetningen for å planlegge kriminalitetsforebyggende tiltak som virker etter hensikten.

tja, kan man egentlig påstå at innbrudd, ran og overfall er rasjonelle handlinger ..? i tillegg har flertallet av innbruddene jeg har hørt venner // familie bli utsatt for, vært forholdsvis spontane handlinger, utført av særdeles lite profesjonelle personer, forsåvidt med en klar hensikt :: penger - men med et heller dårlig utbytte . jaja, resten av veilederen er sikkert grei skuring, og jeg kan anbefale alle som planlegger innbrudd å lese gjennom den, så får de litt tips om hvordan man skal gå fram ...

etterord

vi var tretten til bords, men det gikk greit likevel . det var fredrikke og jeg, prosjektleder hos sintef, og prosjektleder hos statsbygg, en statsbyggmann som hadde hatt med halden fengsel å gjøre, en dude som har med ullersmo-utbyggingen å gjøre, en psykolog/visedirektør, en sosiolog/selvmordsekspert (som bl.a. var for buete dører, som man ikke kan henge fra..), en it-dame, en jeg ikke helt greide å plassere, men som hadde lang fartstid innen kriminalomsorgen, en fengselsbetjent/justisdepartement-fyr og en arkitekt som også hadde jobbet med fengselsarkitektur i diplomen sin (for ti år siden) og som nå jobbet med det i statsbygg . lett miks, mao, og alt lå til rette for en bra dag . det var mange 'foiler' som skulle gås gjennom, og det meste var jo kjent stoff for de fleste deltakerne, men heldigvis var en psykolog og en sosiolog tilstede - sånn at lodne begreper som 'normalitetsprinsippet' ble tatt opp til diskusjon . vi ble enige om å heller bruke begrepet 'selvforvaltning', det klinger litt mindre 'hei du, unormale, nå skal vi kjøre deg gjennom en kvern og frata deg alle dine personlighetstrekk, sånn at du kan bli a4, sånn som oss, for vi har rett og du har feil og hvis du prøver å mene noe annet, burer vi deg inne enda litt lengre, for vi har makt og vi kan misbruke den hvis vi føler for det, det er nemlig vi som bestemmer hva som er normalt, og du har ingenting du skulle ha sagt, så bare hold kjeft og innrett deg' og litt mer 'hei du, dette er ikke egentlig en barnehage selv om det virker sånn, du må greie deg selv her i livet, men vi kan gi deg noen tips og triks på veien dersom du trenger det' . det var ganske spesielt å sitte der med personer som har jobbet med kriminalomsorg i 10, 15, 20 år, og skulle formidle hva jeg hadde funnet ut i løpet av 7-8 .. *kremt* måneder . jeg følte meg lissom bare sååå fresh, assa . jeg fikk sagt en del av det jeg skulle si, dette med å bruke bygg som ringmur vekket interesse, og vi snakket bittelitt om sikringsceller/glattceller også, samt dette med hvordan man møter fengselet og hvilket signal man ønsker at fengselet skal gi (og jeg ble gjort oppmerksom på at soningssenteret mitt ville være ganske kostbart i drift, men det visste jeg jo fra før av), og statsbygg-fyren som hadde jobbet med halden fengsel lurte på hvordan jeg hadde tenkt at det skulle bygges (skal oversende arbeidstegninger så snart jeg har hatt møte med RIB) - men ! dagens høydepunkt var da prosjektansvarlig hos statsbygg fortalte fredrikke og meg at det var diplomene våre som hadde satt igang denne prosessen ! jeg trodde jeg var ferdig med selvskrytet noen innlegg under, men dette er altså for fabelaktig til å holde tett om, tror faktisk jeg skal unne meg et smiljefjes også :D

såh, arkitekter kan altså mer enn å pynte på fasader, folkens . opprørende nok hadde ikke sintef-dama helt fått dét med seg - på den ene 'foilen' hennes stod det estetisk formgiving (arkitekters hovedfokus), noe som fikk meg til å miste fokus på presentasjonen hennes og heller tenke :: verken fredrikke eller jeg satt der fordi vi hadde tegnet fine, estetiske fengsler, jeg kom ikke engang langt nok til å finne ut hva slags materialer soningssenteret mitt skulle bygges i - vi satt der fordi vi benyttet yrket og utdannelsen vår til å mane fram en aldri så liten debatt (som forsåvidt har litt med estetikk å gjøre, men enda mer med programmering og logistikk . og fenomenologi), og som til og med har resultert i at statsbygg har valgt å gå videre med temaet . det hele var i tillegg opprørende fordi sintef-dama selv er utdannet arkitekt - hun greide altså, med en liten parantes, å undergrave sitt eget yrke, samt redusere arkitektstanden til å bli en gjeng skulptører . skjerpings ! og altså - ikke et vondt ord om skulptører, de kan jammen meg vekke debatt de også, men jeg har ikke gått 5 år på universitet for å bli en estetikk-konsulent .

nå skal det skrives en rapport jeg håper jeg får lese gjennom før den publiseres, det skal avholdes en konferanse hos statsbygg jeg håper jeg får være med på, og så skal et hovedprosjekt jeg håper jeg får være med på settes i gang en gang . i det hele tatt er det mye jeg håper på og lite jeg vet, men det er vel akkurat sånn det skal være .

3.

begynner så smått å bli lei av å lage presentasjon av diplomen min, men . alle gode ting er tre ..? ikke at jeg skal klage, det er jo alldeles fantastisk å få legge fram mange måneders arbeid foran diverse utvalgte i kriminalomsorgen !! skulle gjerne ha laget noen flere illustrasjoner, men vi får betalt for én dags arbeid, så da blir det én dags arbeid de får (samt litt overtid jeg får ta på egen regning) . noen av de som kommer har jeg møtt før, så det bir forhåpentligvis et hyggelig gjensyn . jeg gleder meg ihvertfall i bøtter og spann til morgendagen, uavhengig av hva som kommer ut av det . i motsetning til før innleveringen av diplomen, akter jeg ikke å døgne foran denne presentasjonen, så nå ruller jeg inn matta og tar kvelden .

en kort historie om diplomens etterdønninger

okei . la ut en teaser for litt siden, og fulgte den aldri opp, men nå! nå kommer resten ::

*kremt*

det var en fredag det skjedde . jeg var på jobb, og da jeg la ned blyanten etter endt arbeidsdag, hadde jeg to ubesvarte anrop på mobiltelefonen . jeg er nysgjerrig av natur, og siden telefonnummeret var ukjent, søkte jeg det umiddelbart opp på gulesider.no/tk . tore haugen, stod det, og det fikk meg til å undre, for heter ikke dekan ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved norges tekniske og naturvitenskapelige universitet tore haugen ? jeg googlet navnet, for det var et mellomnavn involvert, og jo ! det vár dekan ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved norges tekniske og naturvitenskapelige universitet som hadde ringt meg . to ganger . på en fredag . klokken hadde forlengst passert det jeg anså for å være forsvarlig tilbakeringingstidsrom, og for alt jeg visste kunne det jo ha vært en feiloppringing eller en annen form for misforståelse, så jeg valgte å la telefonsamtalen være, og tok helg .

mandagen skjedde det igjen . telefonen ringte - midt i arbeidstiden, men denne gangen var jeg forberedt . jeg tok av røret, dvs. jeg trykket på det grønne røret, og la på sprang ut på gangen, sånn at arbeidsgiverne mine ikke skulle kunne høre hva jeg snakket om, for vi sitter i et åpent kontorlandskap, noe som kommer godt med i en kreativ prosess, men som kommer litt mindre godt med dersom man skal ha en privat samtale (en kjent problemstilling for arkitekter og folk som jobber i åpne kontorlandskap, og for folk som jobber i cellekontorlandskap, men som kunne tenke seg å jobbe i åpent kontorlandskap, og som har overveid fordeler og ulemper med åpent kontorlandskap) . det var ikke tore haugen, dekan ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved norges tekniske og naturvitenskapelige universitet, som ringte denne gangen, men fredrik shetelig, prodekan ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved norges tekniske og naturvitenskapelige universitet . jeg husker lite av samtalen, men ord som ble nevnt var statsbygg, prosjekt og framtidens fengsel, så jeg ropte jajajajjajajajaaa, og slengte på røret, dvs. jeg trykket på det røde røret, og jogget glad og fornøyd tilbake til tegnebordet mitt . litt senere fikk jeg en mail som utdypet ovenfornevnte stikkord, og etter ganske mye om og men, litt fram og tilbake, en del hit og dit, en kaffelaffe på majorstuen, og en del e-mailskriving og telefonsamtaler, har det blitt sånn at fredrikke finne seip, mesterhjerne bak kvinnefengsel-diplomen, og undertegnede, mesterhjerne bak soningsenter-diplomen, skal være med på en workshop sammen med representanter fra sintef og kriminalomsorgen, som skal danne grunnlag for et forprosjekt som skal danne grunnlag for et hovedprosjekt, som vi håper vi får . ja, jeg skjønner ikke heeelt hva jeg er med på, men det har noe med statsbygg og prosjekt og fremtidens fengsel å gjøre, og selv om jeg ikke liker begrepet fremtidens fengsel (hva skjedde med soningssentertankegangen? og skrives det soningssenter eller soningsenter?), setter jeg pris på å få være med . og til dere som betvilte verdien av å tegne fengs.. soningssenter (jeg skriver med én eller to s'er annehver gang, så skriver jeg ihvertfall rett av og til) som diplomoppgave, har jeg bare én ting å si :: ha . ha . ha . suckers .

så nå leser jeg gjennom noen kompendier jeg har skrevet selv, men glemt ordlyden i, og forbereder meg på en dag med gode samtaler med gode mennesker jeg er ganske sikker på vil noe av det samme som meg (hyggelig få av de som faktisk har kunnskap om kriminalomsorgen i norge er frp'ere, noe jeg syns frp'ere burde ta til etterretning) (dvs. de stemmer isåfall ikke frp på grunn av partiets kriminalomsorgspolitikk) .

jeg gleder meg til neste uke, og kommer tilbake med mer babbel her så snart jeg har noe mer babbel å komme med .

check

følte meg kanskje litt utsatt for lange blikk da jeg troppet opp foran fengselsporten i ålesund med en diger koffert ved min side, men velger å arkivere erfaringen til eventuelt senere bruk . presentasjonen var uformell og grei, herr regionsdirektør meldte dessverre avbud, og prosjektleder fikk ikke flyttet mandagsmøtet, så det var bare meg og herr fengselsdirektør og modellen og tegningene . han kom med konkrete tilbakemeldinger, hvorav alle ville kunne la seg gjennomføre, og sa også at det å bygge uten ringmur ikke var så helt borti natta . mulig han holdt litt tilbake, av hensyn til den lille naive nyutdannede, og siden det uansett ikke vil være aktuelt å bygge noe før om en god del år - men det var nå hyggelig å snakke litt om kriminalomsorg igjen *savne*

forberedelser

presentasjon for 3/4 bark-ansatte gjennomført .

mottok ingen direkte stående ovasjoner, men så hadde jeg ikke den samme knusende gjennomgangen som under diplomintervjuet, heller - husket ikke engang hvilket år ohio penitentary ble oppført, nei, måtte bla meg gjennom hele halve teorigrunnlaget før jeg fant det ut, og mistet tråden en gang i løpet av side 36 . men ! poenget med gjennomgangen var å forberede meg til presentasjonen i ålesund, og det har jeg fått gjort . litt . sånn cirka . pfh, jeg liker jo å improvisere litt, og må nok føle meg fram på autoritetene i kriminalomsorgen uansett . etter en kjapp leteaksjon gjennom et ukjent antall permer dukket også sensors skriftlige tilbakemelding opp (det lå i diverse-permen, under arkitektur, istedenfor i arkitektur-permen, under diverse . selvkritikk utføres fortløpende), så nå har jeg noe å vifte med dersom herr direktør 1 og herr direktør 2 skulle stusse over hvorfor jeg fikk så god tilbakemelding på haugen med klosser . som om de skulle stusse over det, etter min knusende gjennomgang . *kremt* .

ellers kan jeg meddele at jeg for lenge siden gjennomgikk røde kors sitt omsorgskurs (fikk tilogmed utdelt diplom, som også kan viftes med ved passende anledninger), og var etterpå på intervju for å bli visitor i stavanger fengsel . men de ville ikke ha meg . skyldte på at jeg var for ung, og bad meg prøve igjen om noen år . greit nok, akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha fått tid til å henge med en innsatt annenhver uke, når jeg knapt får tid til å henge med venninnene mine annenhver måned (mildt overdrevet, for tekstens skyld (bortsett fra ved ett tilfelle, you know who you are)) - men man har som kjent tid til det man tar seg tid til .

updates

det er godt over 4 måneder siden forrige innlegg, men det betyr ikke at det ikke har skjedd saker og ting av diplomrelaterte greier siden januar . jeg (og fredrikke, hun som tegnet kvinnefengsel parallelt med meg) har blitt headhunta til et prosjekt, noe jeg skal gå nærmere inn på når jeg har noe mer å gå nærmere inn på, og .. eh .. ja, det var vel egentlig bare det som har skjedd . jaja, ikke hver dag man blir oppringt av høytstående personer <- teaser // selvskryt

tok en kaffe med prosjektansvarlig i oslo i helga, en meget hyggelig og oppegående kvinne, og kjente at jeg var litt rusten i ordforrådet, men fortsatt boblende engasjert . ooog om noen små uker skal jeg til ålesund og presentere diplomen min for fengselet der . for å forberede meg til det, skal jeg først gjennomgå hele sulladeisen for mine kollegaer i bark . det blir litt gøy og litt skummelt, men ihvertfall nyttig - for det begynner å bli en stund siden jeg snakket om det, og hva var det nå egentlig de der klossene *kremt* klammene, var for noe ? det blir ihvertfall knall å få tilbakemeldinger fra noen andre enn arkitekter, familie eller venner, så får vi se hva som skjer ! følg med, følg med .

bot og bedring

god lesing

sensory deprivation

jeg er en av de som bevisst lar være å lese bøker som ligger på 'mest lest'-lister (og unngår ihvertfall eventuelle filmatiseringer av disse), men av ymse grunner la jeg meg likevel til rette med bok 2 og 3 av millenium-trilogien til stieg larsson i romjula .

jeg syns det er interessant hvordan man umiddelbart sympatiserer med frøken salander, og argumenterer med at hennes metoder er ok, fordi de hun straffer har gjort seg fortjent til det . verdt å tenke på når man fordømmer andre som tar saken (les :: loven) i egne hender, istedenfor å la samfunnet ordne opp . dessverre er ikke alle like kjølige og saklige som salander; følelser har nemlig en lei en tendens til å ta overhånd . plutselig tar man i litt ekstra når man skal tilfredsstille hevntørsten sin, og så må den andre hevne litt tilbake, og så har man det gående . det var vel en grunn til at man innførte det mer eller mindre objektive rettssystemet vi har i dag . men det er lett å forstå at folk ofte føler behov for en mer direkte reaksjon, enn det å se den dømte forsvinne bak en dør . larssons skildringer av problemstillingen rundt medias dekning av lovbrudd og påfølgende rettssaker er også tankevekkende . og jammen beskriver han også dette med at folk med for mye makt har en lei tendens til å bli klin koko av det . og mye annet . blant annet dette ::

Lisbeth noterte seg at ingen av avisene avslørte at den vanligste formen for behandling på den lukkede barnepsykiatriske avdelingen som dr. Teleborian var ansvarlig for, var å plassere 'urolige og uhåndterlige pasienter' i et rom som ble kalt 'stimulifritt'. Innredningen i rommet besto av en brisk med remmer. Den akademiske begrunnelsen var at urolige barn ikke skulle få noen 'stimuli' som kunne forårsake utbrudd.

Da hun ble eldre, hadde hun oppdaget at det fantes en annen betegnelse på det samme. Sensory deprivation. Å utsette fanger for sensory deprivation var å anse som inhumant ifølge Genèvekonvensjonen. Det var et vanlig forekommene innslag i eksperimenter med hjernevasking som ulike diktaturer befattet seg med, og det forelå dokumentasjon som viste at de politiske fangene som tilsto alle slags vanvittige forbrytelser under Moska-prosessene i 1930-årene, var blitt utsatt for en slik behandling.

jeg merker meg at larsson bruker preteritum når han beskriver hvordan fanger har blitt utsatt for sensory deprivation . men innsatte i norske fengsler står også i dag i fare for å bli fastspent i reimer i stimulifrie rom . 'men bare hvis de blir rabiate' . jeg skjønner ikke hvordan man fortsatt kan forsvare bruk av reimeseng i fengsel . eller noe annet sted, for den saks skyld .

pepperkaker og poesi

Hver dreper det han elsker mest;

hør dét i alle land:

Én gjør det med et hykkelsk ord

og én med blikkets brann,

kujonen dreper med et kyss

og med sitt sverd en mann!

Én tar som gammel, én som ung

et elsket vesens liv,

én kveler koldt med gullets klør

og en med lystmotiv;

barmhjertigst dreper den som gjør

sin gjerning med en kniv.

Én elsker svakt, mens alt for sterkt

et annet hjerte blør,

og snart koldblodig, snart forgrått

sin dåd en morder gjør;

hver dreper det han elsker mest,

men ikke alle dør.

utdrag fra balladen om reading fengsel av oscar wilde (gjendiktet av andré bjerke) . skrevet i tiden etter løslatelsen i 1897 .

de profundis

"Mange tar etter sin løslatelse fengslet med seg ut i det fri, skjuler det som en hemmelig vanære i sine hjerter, og kryper til slutt som noen stakkars forgiftede skapninger inn i et eller annet hull for å dø. Det er foraktelig at de føler seg nødt til å gjøre det, og det er urett, fryktelig urett av samfunnet at det tvinger dem til å gjøre det. Samfunnet tar seg den rett å legge en forferdelig straff på individet, men samfunnet lider selv av overfladiskhet, den største av alle laster, og unnlater å gjennemføre den påbegynte prosess. Når en manns straff er utsonet, overlater samfunnet ham til seg selv, det vil si, det lar ham i stikken nettopp i det øyeblikk da dets høyeste plikt mot ham skulle begynne. Det skammer seg tydeligvis over sine egne handlinger, og skyr de straffede, likesom folk skyr en kreditor, hvis krav de ikke kan betale, eller unngår et menneske som de har tilføyd en ubotelig skade. Jeg kan på min side kreve, at hvis jeg erkjenner det jeg har lidt for, må samfunnet også erkjenne hva det har påført meg, og så bør der hverken være hat eller bitterhet på noen av sidene."

utdrag fra de profundis, skrevet av oscar wilde under hans fengselsopphold i reading fengsel . publisert første gang i 1905, og; 105 år senere; like aktuelt .

så det så ::

forresten, nå står det svart på hvitt i selveste dagens næringsliv at de fysiske omgivelsene er identitetsskapende og påvirker selvbildet vårt . kanskje ingen nyhet for arkitekter og denslags, men likevel fint å se på trykk . åshild lappegaard hauge, ved sintef byggforsk, disputerte i vår med doktorgradsavhandlingen «Housing and Identity – the meaning of housing in communicating identity, and it’s influence on self-perception» ved ntnu . les i vei .

cement

en kveld satt jeg ved et bord . sammen med meg satt en psykolog (ansatt i et fengsel) og en advokat . vi manglet egentlig bare en domfelt, så hadde sirkelen vært komplett . diskusjonen (om fengselet . selvsagt) begynte godt, men dessverre la lokalets lydnivå ikke til rette for en særlig lang samtale . men det fikk meg til å atter innse hvor viktig tverrfaglighet er, i alle sammenhenger . jeg er heldig som har venner med et ganske bredt spekter av utdannelser/livserfaringer, og det er herlig å møte motstand i samtale med venner (og enda bedre når de etterhvert innser at jeg har rett, for det har jeg jo ... he . eh . hm ) . kriminalomsorgen favner over så mange fagområder, at jeg syns det er rart man ikke samarbeider mer enn man gjør . eller, hva vet jeg, kanskje det allerede foregår erfaringsutveksling mellom alle etater og brukere av fengselsinstitusjoner ? fengselet er mystisk og hemmelig, og har vært bortgjemt i en skog siden middelalderen . jeg tror det hadde gagnet samfunnet dersom man kunne innse at motsatt taktikk hadde vært lurere . da ville det også vært lettere å diskutere og finne løsninger på diverse, for når noen vet alt og andre ingenting, er det vanskelig å få igang en skikkelig debatt .

copy / paste

dagens artikkel i sunnmørsposten (som kan lastes ned her) ::

ser han har lånt litt fra artikkelen på kriminalomsorgen.no, men det er vel sånn man unngår overtidsarbeid og utbrenthet . gøy, uansett, spent på hvordan lokalbefolkningen evt reagerer . også ganske interessant å erfare hvordan noe man sier får en litt annen betydning idét ordene føres av en annens hånd . men . misforståelser er kjernen til all god underholdning, eller hur ? i dette tilfellet er det vel strengt tatt ikke snakk om misforståelser, snarere litt flåsete utsagn fra undertegnede . men jeg har hørt at 'flåsete' kommer for fullt i 2010, så . you read it here first .

toppkarakterer og andre karakterer

det viser seg at bare noen nevner ordet 'toppkarakter', blir folk plutselig veldig engasjerte . i dag ringte to personer med spørsmål relatert til soningssenteret mitt, og jeg lurer meg på om de hadde slått på tråden dersom det hadde stått en annen bokstav på vitnemålet (som jeg forresten ikke har sett noe til, kommer det i posten, eller??) . jeg har gjennom studiet erfart selv / blitt fortalt at karakterene vi får på ntnu ikke har noe å si for videre liv og karriere (noe som burde stemme, da man på de fleste (?) andre arkitekturundervisningsinstitusjoner kun får bestått/ikke bestått), men det har tydeligvis noe å si for presseomtale . det vil si, hadde jeg fått en annen karakter, hadde ikke presseansvarlig ved fakultetet (A) sendt ut e-mail til diverse med mitt prosjekt, noe som jo ga meg et gratis dytt i baken (D leste artikkelen til C, som hadde lest artikkelen til B, som hadde blitt tipset av A) . istedet ville jeg da vært nødt til å jobbe litt mer selv for å få presentert det rundt omkring . flaks for meg at sensor likte den klamme arkitekturen min (åja, vi liker ordspill) .

verdt å nevne at jeg aldri har vist / blitt spurt om å vise karakterutskrift når jeg har søkt på jobber i inn- og utland (les :: sverige), så i den forstand er karakterer tydeligvis / heldigvis av liten betydning .

en av de som ringte, ringte fra sunnmørsposten; vel å merke ikke han samme som ringte under diplomutstillingen . av dette trekker jeg forhastede konklusjoner, som jeg skal la være å offentliggjøre .

god jul

sånn . da var artikkelen på kriminalomsorgens nettsider på plass (helt uten familiebilder og denslags) . har også sendt en teaser til ålesund fengsel, og venter spent på reaksjoner derfra .

fikk tilsendt en skriftlig tilbakemelding fra sensor for litt siden . det er ikke helt vanlig at sensor leverer fra seg noe skriftlig, det er ihvertfall ikke obligatorisk, men det kan være nyttig for studentene, selv om vi har lange gjennomganger i auditoriet . denne muntlige tilbakemeldingen kan være vanskelig å svelge, og ofte er man så stressa og nervøs på forhånd, at man egentlig ikke får med seg noe av det som blir sagt (eller man kan være for opptatt med å gjemme seg under pulten, da får man heller ikke med seg alt) . det var hyggelig lesestoff, heldigvis, og det var interessant å se hvordan sensor beskrev oppgaven rent konkret . takketakk, mr corneil .

litt mer

for lenge siden fikk jeg en kommentar av en mystisk mr pierre . det viser seg at vedkommende er arkitektstudent ved aho, og det viser seg at vedkommende også har en blogg . bloggen heter bakgård, handler om arkitektur, og er definitivt verdt en titt . i dette celebre selskap har de funnet en plass til nrk's nettsak om 'meg', noe som gleder meg .

ellers ble jeg for noen dager siden kontaktet på facebook (!) av en fyr som jobber med kriminalomsorgens nettsider . han ville også lage en sak om soningssenteret mitt . det baller på seg . og det er gøy . om ikke diplomen min noen gang blir realisert, skaper den ihvertfall litt debatt, nå også utenfor tegnesalen / frisørstolen / familieselskapene, og det var jo akkurat det jeg håpet på .

jeg innser at denne bloggen, som i utgangspunktet var en diplomblogg, har utviklet seg til å bli en selvskryteblogg . det skal ikke fortsette, men at det gikk som det gikk, var over all forventning . ronni fikk rett, det gikk bra . og jeg er fornøyd .

temabytte ::

det skrives mye om taxi-voldtektene som i det siste har skjedd litt for ofte i stavanger . det føles vanskelig å skulle forsvare humanisering av fengsler, når det er 'sånne' personer man gjør soningen bedre for . jeg har ikke endret mening, men det føles viktig å påpeke at ofre for denne og lignende type kriminalitet får alt for lite oppfølging i etterkant . det kan føles rettferdig at utøverne blir straffet, blir straffet hardt, blir straffet lenge, og det kan føles rettferdig å skulle la dem sitte i fengsel i flere år enn det straffelovgivningen i dag legger til grunn, men jeg tror at denne umiddelbare reaksjonen i det lange løp uansett ikke er nok for offerne . javel, så sitter jævelen i fengsel i noen år, og kanskje / forhåpentligvis kan programvirksomhet og lignende føre til at vedkommende ikke gjentar seg, men jeg tror den som har blitt utsatt for dette, vil trenge vel så mye / mer oppfølging som den som sitter fengslet . kanskje marit, som bruker diplomen sin på å tegne senter for voldtekstofre og blogger om det, har noen tanker om dette ?

oooooooog ::

:: innlegg nummer 100 feires med offentliggjøring av dagens telefonsamtale, som kom fra direktøren i ålesund fengsel . jeg hadde, som tidligere nevnt, tenkt til å kontakte han selv, jeg skulle bare . . . greit at ting går av seg selv for tiden . herr direktør satt med en artikkel foran seg, og lurte fælt på hva tanken bak alle disse klossene var . og det må han jo få vite . så helgens oppgave er å lage en skriftlig presentasjon av oppgaven min og shippe oppover . det blir gøy . det som blir enda mer gøy, er reaksjonene jeg forhåpentligvis får . det blir ordentlig gøy .

five minutes of fame

jeg feirer innlegg nummer 99 med litt selv-promotering . jajajah :

intervjuet kom seg på radio og det kom seg på nett (og hvis man myser, ser man hvordan jeg så ut som 2-åring også :: flaks !) . strengt tatt er jeg vel ikke arkitektstudent lengre, som det kan se ut som, jeg stod faktisk på diplomoppgaven, og kan nå påberope meg tittelen 'master i arkitektur' . eller 'sivilarkitekt' . eller begge deler . jeg er ihvertfall mnal .

jeg skal ikke nedverdige meg selv til å komme med selvkritikk hva stemmeleie og talehastighet angår, men kan informere om at det å skulle beskrive arkitektur kun med ord, uten å kunne peke og tegne samtidig, var en stor utfordring . det er kanskje en grunn til at denne bloggen inneholder få arkitekturrelaterte diskusjoner, rent konkret . det gikk så som så, og det meste ble klippet bort, men jeg tar erfaringen med meg, og kommer sterkere tilbake neste gang . med mindre neste gang finner sted på tv, da tar jeg blyanten med meg !

nrk - sunnmørsposten :: 1 - 0

i dag ble jeg vekket av at telefonen ringte .

det var nrk rogaland .

og plutselig kom det en hyggelig dame hjem til meg, med en skummel liten taleopptaker, for å intervjue meg angående diplomoppgaven min . hun hadde fått en e-mail av presseansvarlig ved fakultetet (neste gang kan de godt informere oss om at dette blir gjort, sånn at man kan være litt forberedt) . jeg er ikke spesielt flink til å snakke for meg (da foretrekker jeg å skrive, noe enkelte kanskje har merket seg), men fikk da trykket ut noe . det blir spennende å høre hvordan intervjuet blir på radio, hvis det kommer seg så langt . og så håper jeg hun husker å skru ned diskanten litt . . .

jeg får vel snart se til å kontakte kontaktpersonene mine innen kriminalomsorgen også, så blir det kanskje litt action der også . og kanskje vi om 10-20 år får vårt første soningssenter i norge . he . eh . hm .

til slutt

levere diplom ✓

presentere diplom ✓

gjennomgang av diplom i auditorium ✓

diplomfest ✓ (tror jeg ...)

få diplomkarakter ✓

hente diplomutstillingsmodeller/-plansjer ✓

kjøre diplomflyttelass og annet flyttelass til stavanger ✓

sånn, da tar jeg ferie

og deretter er det bare å sette i gang med å leve resten av livet

bloggen legges herved ned

men tas opp igjen hvis det mot formodning skulle være noe å meddele

det var gøy

søndag hver dag

mindre schwong enn 'hverdag hver dag', men kjære vene så mye bedre å leve . hvem hadde trodd at kaffe og D2 en mandags morgen kunne være så tilfredsstillende ?

(de stolte?) foreldrene mine var på besøk i helga, for å se utstillingen og kanskje også litt for å ta et eget farvel med trondheim og livet som studentforeldre . utstillingen vår imponerte, og de skjønte etterhvert at det ikke bare var jeg som hadde lagt ned en del timer i diplomoppgaven . selv hadde jeg noe problemer med å sette dem inn i oppgaven min, brukte tydeligvis alle kreftene mine på intervjuet med sensor . anbefaler folk som besøker utstillingen å også ta seg tid til å komme på forelesningene i S6 onsdag og torsdag denne uken, da vil sensorene presentere prosjektene våre på en (forhåpentligvis) oppklarende måte .

bobler her og bobler der

jadda ! ! !

sensur ... nei nei nei, intervjuet ! er gjennomført, og det gikk helt greit, fint og flott og kanskje litt til . har vært kvalm og skjelven i noen dager nå, med tanke på å skulle bli slakta fullstendig for det jeg har jobbet så mye med, og greide heller ikke få meg til å forberede presentasjonen like godt som jeg hadde tenkt, men slides'ene var sånn cirka i rett rekkefølge, og jeg har jo gått en del runder rundt i planene mine, så kjente tydeligvis / heldigvis bygget mitt godt nok til at det gikk greit å improvisere litt underveis . fikk positiv tilbakemelding på det jeg har jobbet med, og ymse tilbakemelding på det jeg ikke har fått jobbet så mye med, så nå er jeg glad og fornøyd . og jeg tror det skal gå greit å sitte i S6 å høre på når sensor presenterer prosjektet mitt i neste uke, selv om jeg fortsatt ikke liker tanken på å skulle se tegningene mine brettet ut over hele langsiden av auditoriet . godt jeg har så lange tegninger at de forblir forholdsvis lave på lerretet .

ellers ble jeg i dag oppringt av en freelance-journalist fra sunnmørsposten, så kanskje kanskje blir prosjektet mitt, sammen med de to andre ålesunds-prosjektene (anne karins bibliotek og sigrids kirke), publisert der ! det hadde vært noe, det .

tikk takk

i morgen har jeg sens.. *kremt* intervju .

vernissagen er registrert som en event på facebook

(for det er jo som kjent ingenting som er sant før det står 1 på 0 der) .

og katalogen over diplomoppgavene er lagt ut på nett .

alt i alt er det mye som tyder på at trondheimsoppholdet mitt nærmer seg slutten

og godt er det, for i går var det hagl på vinduet mitt !

i dag er det i midlertidig mykt, det som detter fra himmelen .

pust med magen

i dag gikk første runde med intervjuer av staben . det var både befriende og nervepirrende å se de andres gjennomganger . personlig syns jeg nivået generelt er ganske høyt, noe som gjorde meg enda mer nervøs på søndag, da jeg gikk rundt og smugkikket, men som i dag gjorde meg glad og fornøyd på andres vegne . selv er jeg latterlig nervøs, og veksler mellom ukontrollert skjelving og 'jaja, så lenge jeg står' . min gode venn ronny (spør maren) insisterer på at det kommer til å gå strålende, så får satse på at han har rett . alt i alt er jeg selv ganske fornøyd med egen innsats, og det er kanskje det som er viktigst . men det er vanskelig å skulle oppsummere 8-9 måneders tanke-/tegning-/modelleringsvirksomhet på 30 minutter, og på en fornuftig, logisk og oppklarende måte, og . nei, der begynte skjelvingen igjen, gitt . ronny, hvor ble du av ?

the writings on the wall

eventuelt the drawings on the wall

egentlig begge deler

oppe er de

og herlig er det

så var det bare denne presentasjonen da

bare litt til

jeg skal sensure .. *kremt* intervjues på onsdag . det blir stas .

nå jobber jeg med presentasjonen min . det går langsomt.

kanskje jeg skal gjøre noe annet . men hva? hva er det man gjør når man ikke jobber med diplomen (eller sover ut etter å ha jobbet med diplomen) ?

prøver å se tilbake på den gang jeg hadde fritid, men minnene er så svake . så fjerne . litt grålige, duse, svevende . eller er det bare jeg som har glemt å ta på meg linsene igjen ?

hm . energien er innhentet, men humoren bærer tydeligvis fortsatt preg av søvnmangel .

and so it is . . .

just like you said it would be

så var det over . kit er tømt . nesten . hjørnet mitt er tatt over av gutter med hvitmaling, og rommet mitt hjemme er fylt til randen av bananesker med stæsj . diplomen er levert, det samme er cd'er, a3-hefter, skjemaer og alt det andre som ble kastet over oss der vi stod og sjanglet i halvsøvne en fredag formiddag . jeg har ingen anelse om hva jeg har skrevet under på . av de siste 41 timene før innlevering, ble 8 tilbragt horisontalt, og som min lege-venninne skrev : det kan gå ut over nerver og funksjon, noe jeg (og en del av mine medstudenter) kan skrive under på . nå er tapt søvn innhentet med renter, og jeg begynner å bli klar til siste innsats neste uke .

men når ble det høst ? det var da vitterlig solskinn og 15+ da jeg gikk inn i innspurt-modus . nå sitter jeg med nyinnkjøpt ullgenser, varmer meg på telys og venter på at svineinfluensaen skal forbarme seg over meg .

tida flyr når man har det gøy

hvor ble minuttene, dagene, ukene, månedene, årene av ? ? ?

rise and shine

vekkerklokken min ringte 0630 .

men jeg ble ikke vekket, for jeg var allerede våken .

dvs, jeg var fremdeles våken .

og det er jeg enda .

jajamensann og hurramegrundt, innspurt er alldeles fortreffelig gøy !

on a roll

hm . det er kanskje ikke så lurt å begynne å tekste plansjen klokken halv tre om natten . . . ? jaja, jeg gjør et forsøk, jeg ! når jeg likevel er våken, mener jeg . jeg jobber jo best tidlig om morgenen, og nå er det snart tidlig om morgenen, så da burde det gå greit . har ikke inntatt altfor mye koffein heller, bare to kopper kaffe, en cola og tre-fire kopper te, hvorav én grønn (og dermed uten koffein) . har de siste dagene / nettene erfart frukt og grønnsakers forunderlige effekt på kroppens energilager - høyt inntak anbefales ! gå gjerne fra fem om dagen til en ti-tolv under innspurter og andre krevende prosesser . i dag har jeg spist en banan, to epler, et blomkålhode, litt fersk ingefær (takk stian !), plommer, druer og min sedvanlig dose agurk . og sannelig har jeg en avokado på lur til senere .

jah, da har jeg kommer i skrivemodus, og det er bare å sette igang . h u r r a !

god morgen

livet er travelt . brb

ps esp

en digresjon :

hvis du er skikkelig snill og grei, kommer det en hyggelig mann på døra med signert ep til deg :

takK magnuS !

saturday night fever

en 2 meter lang fasade i 1:200, klar til skravur .

i morgen .

neste kull diplomstudenter er tilstede med hjelpene hender og moralsk støtte . og kake .

siste lørdag på tegnesalen feires med blekk, conté, levende lys og marqués de chivé . og kake .

ikkje få panikk . ikkje få panikk

var innom galleri kit for å kikke på utstillingen til førsteklassingene, de har tegnet med tusj på veggen (ganske likt det jeg selv gjorde for en stund siden, uten sammenligning forøvrig) . fikk meg en skive kålrabi og et mildt anslag av panikk, så jeg sprang fort ut igjen . ikke nok med at jeg følte meg som en uteligger blant velkledde og vellykkede mennesker der jeg dasset rundt i raggsokker, men neste gang jeg entrer rommet, er det jeg selv som står bak det som henger på veggen . det skremmer meg . det skremte meg, nå går det bedre . jeg har dessuten heller ikke sett andre enn kit-folk de siste par ukene, så fikk kjenne på dette med sosial angst i samme slengen . jeg må si jeg er glad jeg ikke har problemer med det, sånn til vanlig .

har no' tegninger og modeller å gjøre ferdig, ttyl .

stilleste fredag på tegnesal 1

det er fantastisk rolig på kit, noe som gjør det vanskelig å skjønne at det nærmer seg innlevering (sånn bortsett fra alle parene med røde øyne . og sånn bortsett fra at alle er her, klokken ti en fredagskveld . ja, for det er fredag i dag, er det ikke? hver dag har vært hverdag de siste ukene, eneste måten å merke at det er helg på, er . . bilene som kjører forbi i dette øyeblikk med musikk på maksimalt volum (hvorfor hvorfor hvorfor har alle som har behov for å spille musikk veldig høyt så dårlig musikksmak, etter mine preferanser, that is)) (jeg elsker doble parenteser, ja, triple også, for den saks skyld . og parenteser generelt . og klammer, nuff said) . jaja, nå trenger jeg ikke bekymre meg for om naboen har fest når jeg skal legge meg, for de vil vel uansett være dratt til byen lenge før jeg kommer meg hjem . . . under nachspielet ligger jeg uansett i koma, så det må de bare ha .

jeg flikker på layout, tekster plansje (det føles godt å gjøre dette nå, selv om jeg ikke har en eneste tegning klar), fjerner streker i illustrator, planlegger morgendagen, trøster medstudenter med kuldebroproblematikk (for er det noe jeg selv har, er det kuldebroproblematikk . skulle kanskje omlokalisert prosjektet mitt til brasil, de har sikkert behov for ny fengselsarkitektur der også) og gjør stort sett det meste samtidig, noe som er en særdeles dårlig framgangsmåte når man skal få ting gjort . skal ihvertfall få redigert ferdig 1:200-planutsnittene mine før jeg tar kvelden, og helst skulle jeg flikka litt på fasadene også, men kanskje det kan gå under skravur-punktet på morgendagens arbeidsliste . jeg har forresten én tegning klar : 'plassering i kommunen'-tegningen . happy days .

det går bra

det går bra

det GÅR bra

det går bra

det går bra

det går bra

d e t g å r b r a

det går bra

o store bloggedag

fugl i bur du må vel være sur
samme for deg hvilken retning vinden snur
men selv om vi har stengt deg inne kjære fugl
så får ikke mennesker vinger du fugl

men livet er fullt av bekymringer og hat
hvis ikke vi kan fly da skal ei en dum undulat
heller få lov

fugl i bur du kan'ke være lur
du kan ikke fly på tur i et bur
men selv om det er mye plass her ute fugl
så får du ikke fly så langt avsted du fugl

men livet er fullt av bekymringer og hat
hvis ikke vi kan fly da skal ei en dum undulat
heller få lov

fugl i bur / lars lillo stenberg

bla bla bla 2

det gikk .

gips-leftovers i aksjon .

man tager vad man haver (når man limer kotemodeller) .

endelig kom speilreflekskameraets tynge til nytte .

hvit .

oppdagelse gjort i fyrstikkesken : en normal, en skjeiv, en utlending og en anorektiker .

dette hadde jeg mye gøy med i går kveld .

det er merkelig hva en innspurt kan gjøre med humoren .

ja, jeg skylder på innspurten . . .

bla bla bla

det er noe galt med vestfasaden min . arch&$%#cad henger seg opp når den skal regne ut skyggene, noe som strengt tatt burde vært en smal sak for et dataprogram . ulempen med å tegne på data . heldigvis har jeg en så flott og sterk mac, som fortsetter å fungere selv om ett program låser seg, sånn at jeg kan gjøre andre ting mens jeg venter på at mirakler skal utrettes .

i går hadde jeg min siste veiledning før innlevering . det gikk fint og flott . jeg har en hel del å produsere, men det visste jeg allerede før samtalen . har jobbet litt med tak / overlys etterpå, men i all hovedsak er jeg ferdig finito med prosjektering, og skal bare produsere, skissere, modellere, reparere . og så videre .

ellers har 1:500-modellen min plutselig blitt hvit . ikke så veldig plutselig, når sant skal sies, men den er feiende fabelaktig, og ser ut til å holde kotene samlet, noe som gleder meg . ingenting er vel verre enn sprinkende koter på en utstilling .

nei, ser ikke ut til at det skjer noen åpenbaring, jeg får ta en tvungen avslutning og skru av skyggeleggingen før jeg åpner fasaden, og se om det hjelper . wish me luck .

sirkelfobi

jeg strør om meg med overlys .

noen var runde .

i to minutter .

men plutselig var de firkantete, de også .

jajamensann .

valgvake = modellvake

krokbøyd over litt modellarbeid en mandagskveld

balsa til modell og balsam til kropp (oliven, økologisk sådan, og 86% kakao)

mitt kit 3, eller var det 4 . . . 5 ?

jeg har ryddet vekk prosess og gjort klar til produksjon av presentasjonsmateriale .

fine bilder fra st. peters og sitater fra 'forbrytelse og straff' får bli hengende til inspirasjon og motivasjon .

1:200-modeller underveis . overflødig gipsblanding ble tømt i mine halve gummiballer, og ble fine, innsunkne gipspupper / lime-sammen-plater-vekter . i hjørnet mitt går ingenting til spille .

sånn man trenger : skissebok , levende lys, og grønne druer før og etter raffinering

lørdag . cava . modellbygging

og dørinnsetting .

i kveld har jeg fått en engel på besøk .

hun sitter og pusser bort blyantstreker fra 1:500-klossene mine, mens jeg får gjøre andre ting .

hun hjalp meg også med å drysse gipspulver i 8 liter vann, og sammen fikk vi tømt det hele oppi 1:200-formen jeg satt med i hele halve går . nå er den tørr, snudd, åpnet (jul og bursdag), fikset på og står der ute til høyre og briljerer .

engelen hadde med seg cava, for noe må man jo gjøre for å markere at det er lørdag . klokken er ti og vi sitter tross alt på skolen . utenfor går feststemte mennesker forbi . i regnet . ha ha . men . akkurat nå er det helt greit å tilbringe lørdagen på tegnesalen . jeg jobber med noe jeg syns er gøy . jeg har vennene mine rundt meg . kanskje vi skal sette på julelysene til rune og litt musikk, så blir det feststemte mennesker her inne også .

ja, vi gjør det . det gjør vi, dere .

o, forresten . engelen heter ylva cecilie .

fredag . jazz . modellbygging

jeg møblerer luftegårdene

(og registrerer hvor mye papp bleiker ila et halvt år)

og bygger gipsstøpeform til 1:200-modell, her representert ved den magiske midtaksen

og her er et ferdigstøpt terreng, som en lukket avdeling skal plasseres på

jadah .

sånn ellers kan jeg informere om at ja, det går an å svi pasta, og nei, jeg gjorde det ikke igjen i dag .

og, i tråd med mine egne teorier, kan jeg også informere om at jeg for tiden er strålende fornøyd med tilværelsen . jeg gleeeeeder meg til å levere, til å bli ferdig med studielivet, til å flytte til stavanger, til å tilbringe kvalitetstid med forsømt familie og forsømte venner, til å ha tid til å høre på musikk, til å ha fritid og til å faktisk ikke jobbe i helgene, noe jeg innrømmer å ha gjort litt for mye av de siste 8 månedene .

men det blir litt trist . og jeg gruer meg til å forlate . . . nei, vet du, tror ikke jeg skal gå dit just nu .

hurreheioghopp, klokken er 20:57 og jeg skal igang med å rydde litt i plantegningene mine, kontrollere snittene og fasadene og i det hele tatt - jobbe . bare litt til . jeg må bare . . .

1:500

i dag har jeg kappet og pusset 250 + klosser på verkstedet .

det geniale konseptet mitt var ikke like genialt da det skulle nedfelles i 1:500

for å si det sånn

men ! med nøye planlegging, fargekoding og lettere abstrahering tok det ikke for lang tid, og når jeg får kappet og pusset de 11 bitene som av ukjente årsaker ikke er å finne blant de andre, er det bare å kutte litt papp, lime litt papp, lime litt klosser, male litt, sparkle litt og kappe litt veggskiver - så er 1:500-modellen ferdig .

forhåpentligvis ila helga .

1

2

3

å bruke seg selv som referanseramme

ting jeg savner på kit, og som på forunderlig vis har blitt prosjektert inn i fengselet mitt :

telefonrom

yogarom

roperom

selvpåført isolasjon på tegnesal 14-16 timer i døgnet gir opphav til inspirasjon for behovene man har (eller får) når man oppholder seg på et lukket område over lengre tid .

jeg vet ikke hvordan mange desibel eller sirsasana a i vinduskarmen vil bli mottatt i lokalet, og skulle gjerne sett at det fantes et sted hvor man kunne fått utløp for rastløsheten som oppstår når man sitter stille for lenge . jeg ser for meg at innsatte sannsynligvis opplever noe av det samme i fengsel .

og dersom man om en stund innser at fengsling ikke er noe særlig, kan jo strukturen min gå fra å være soningssenter til selvsaneringssenter .

same same but different .

elg i solnedgang

jeg ble lei

så jeg gjorde noe annet :

lånt av banksy

oppført i fengsel

utført av undertegnede

og en hardbarka kriminell

nå må jeg tilbake til lukket avdeling

og en liten smakebit :

foreløpig plan over min 50 000 m2 lille struktur

hurramegrundt, det begynner å nærme seg noe, må bare få på plass hjørnene og takene, justere fasadene og utearelene, møblere overgangsboligene og besøksleilighetene (de ble litt trange, gitt), oooooog . . . tegne litt detaljer, så er jeg fer . . . nei, må jo skrive ferdig teorigrunnlaget også, og montere prosess- og inspirasjonsheftene . . . og så må jeg bearbeide planer, snitt og fasader og lage noen illustrasjoner . og jobbe med layouten - såh er jeg ferdig . nei, må bygge modeller også . jeg skal lage én i 1:500, 3 utsnitt i 1:200 og noen 1:50-utsnitt . men etter det er jeg helt garantert ferdig . og forhåpentligvis skjer dette innen 25. september . jajajaja, detta blir bra !

en liten digresjon :

som nevnt under, var ylva cecilie og jeg innom stavanger fengsel i påsken for å klatte litt maling på veggene - noe som nylig ble dokumentert i stavangers gatemagasin asfalt ! eller, dokumentert ble det kanskje ikke, men noe av kreasjonen vår kom med på et bilde, vel å merke uten videre kreditering av utførende . . .

må kanskje tilføye at fyren som holdt til vis-a-vis denne veggen ikke var så veldig keen på å bli møtt med 'hvorfor' hver gang han gikk ut av rommet sitt (aka cellen), men sånn går det når man slipper arkitektstudenter med agenda løs med sprittusj .

og tuuusen takk til ine som kjøpte og sendte asfalt (bladet, ikke veidekkematerialet) til meg, hele veien fra stavanger til trondheim .

det går bra

forarbeidet er levert!

både en dør jeg gikk forbi i dag og synnøve mener at det kommer til å gå bra, så da gjør det vel det.

begynner å bli lei av å hule ut de massive veggene, tegne inn søyler i glassveggene og putte inn dører i hullene, men noen må jo gjøre det. kaffe fra dromedar og musikk på øret hjelper til.

det er 22 dager igjen, det er fortsatt gøy og jeg har fortsatt troen.

skål

ok, nå er ihvertfall bygningen tett. er det ikke da man skal sprette champangen?

september

det er september.

vi skal levere i september.

det er med en skrekkblandet fryd jeg gir meg i kast med de siste ukene som student (dvs, jeg har jo kommet inn på kunsthistorie på uis (mange tar kunsthistorie før de begynner på arkitekt. jeg derimot, liker å gjøre ting litt bakvendt), for å få penger av lånekassen de siste månedene, så i teorien er jeg student i ett år til).

parentesen over er egentlig litt for viktig til å kun være en parentes, så jeg tar det i et eget avsnitt :

arkitektstudiet på ntnu er på 300 studiepoeng, og strekker seg over 5 år - og 4 måneder. i stedet for å levere oppgaven før sommeren som alle andre masterstudenter, leverer vi i slutten av september, og er ferdige med intervjuer og sensur i midten av oktober. begivenhetene midt i høstsemesteret er tradisjon, og viktig input for studentene på lavere årskurs, en ganske fin ordning - hadde det ikke vært for at diplomstudentene ikke mottar lån de 4 siste månedene av studiene sine. siden mange har studert før de begynte på arkitekt, er det ikke alle som kan søke på andre kurs for å motta lån i høstsemesteret. vi må likevel betale semesteravgift i høstsemesteret, vi har ikke tilgang på verkstedet i 2 måneder om sommeren, og veilederne våre drar på sommerferie. i tillegg er det lagt inn 6 ukers sommerferie i diplomen, noe de færreste benytter seg av, så i praksis jobber vi ganske mye mer enn de 30 studiepoengene vi får for oppgaven skulle tilsi. fakultetet jobber med alternativer, men jeg ser ikke hvordan de skal klare å få i pose og sekk. det har vært interessant å være i trondheim i sommer, og hadde lånekassen støttet oss hele løpet ut, hadde jeg ikke klaget over noe. i tillegg kunne diplomstudentene f.x. fått tilgang til verkstedet uten tilsyn i sommerferien - altså samme ordning som de har på kth i stockholm, der man tar et litt mer omfattende verkstedskurs, for så å kunne booke verkstedet til fritt bruk på ettermiddager og i helger.

jess, jeg har en plan å tette.

å sove på det

ny uke, nye muligheter.

jeg måtte skru på lyset igjen to ganger før jeg sovnet i går kveld, og takker personlig erfaring og eventuelle høyere makter for at jeg både hadde skissebok og penn lett tilgjengelig ved siden av senga. det er som regel rett før jeg sovner jeg kommer på 'det geniale'. hvorvidt det var genialt eller ei, vites ikke, men fra og med nå skal jeg ha med meg penn og papir hvor enn jeg går.

grunnet dårlig belysning og ekstrem nærsynhet (ja, svaksynte har all min medfølelse. var det noen som så meg snuble avgårde langs elgsetergate for noen år siden, skyldtes ubalansen en kombinasjon av ujevnt underlag og -11. ikke høy promille) er skissene trolig uleselig for andre enn meg, men det holder vel at jeg selv forstår de dagen etter.

det er fortsatt gøy (stort sett), og jeg har fortsatt troen.

ps. jeg ble selvsagt ikke ferdig med planene i går, men har lagt en ny og mindre ambisiøs milepæl til fredag. da skal i tillegg forarbeid, erfaringer og teoretisk grunnlag ligge ferdig trykket på adm.kontor og eget kontor.

søndag

jeg har et konsept. det består av rom og mellomrom. haha. jeg har tegnet opp alle rommene i archicad, og nå har jobben med å tette mellomrommene begynt. jobben burde vært påbegynt for lenge siden, men sånn kan det gå. det er en ganske kjedelig jobb, som går ut på å klippe og lime i archicad, samt flytte litt på ting og tang (les : vegger) der det oppstår trøbbel. jeg har en ambisjon om å bli ferdig med dette i dag, for så å legge tak som en helt i morgen. og så må jeg fikse luftegårdene, samt enkelte uterom som oppstår mellom rommene, ja, i mellomrommene, altså. (kanskje oppstår det et uterom i et rom, også, det vil tiden (les : dagen) vise) alt dette (les : prosjekteringen) skal jeg ifølge ambisjonen min være ferdig med i morgen, sånn at jeg kan bruke de tre siste ukene på å produsere modeller og materiell til presentasjonen. mulig jeg ikke trenger så lang tid på produksjonen, og mulig jeg er overambisiøs, og sammen med min medfødte, naive optimisme, utgjør dette et mulig framtidig slag i ansiktet og medfølgende 'innspurtsdepresjon', men det er jo egentlig bare til å sette igang.

klar

ferdig

gå

26 and counting . . .

det er 26 dager igjen av diplomen, og jeg begynner så smått å bli lei av plantegningen min. jobber intenst med å gjøre andre ting for adspredelsens skyld (og fordi det er ting som også må gjøres før eller siden); tegne detaljer, planlegge modeller, gjøre ferdig heftene mine, men det er også en del jobb som gjenstår i archicad, og det . . . ja, optimist, var det man skulle være, ja, det var sant.

solen skinner, himmelen er blå, folk utenfor vinduet ser ut til å være fornøyde, og jeg har innerst inne ingenting å klage over. skulle ikke oppgaven min falle i smak hos sensor, er jeg selv likevel fornøyd med egen innsats, og så lenge jeg står, er min nærmeste framtid sikret. hurra for oljepengene i stavanger!

en dag på biblioteket

i dag tok jeg meg en tur til gløs og biblioteket for arkitektur og billedkunst (- og bygg!) for å se litt på bevegelse i større institusjoner, samt litt konstruksjon og sånn. miljøforandring gjorde godt; jeg hadde glemt hvor godt det er med kaffe og sosialisering på sito (takk til ingrid, christoffer, mari og birgitte for selskap!). ellers var det gøy å se de forvirra førsteklassingene svirre omkring, og meget tilfredsstillende å vite at det ikke er jeg som går feil vei på stripa (lengre).

jeg raska med meg en liten stabel bøker, bladde, skisserte og fotograferte (mens førstisene ble guida rundt ) og noen var til og med så heldige at de fikk bli med meg hjem. noen bøker, altså, ikke noen førsteklassinger.

etterpå var jeg på 3-årsjubileum på stella snella, og der fikk jeg jammen raska med meg en kjole til vernissagen/diplomfesten også. god dag.

åpen soning og spøkelser og sånn

i dag var jeg innom trondheim fengsels åpne avdeling. jeg visste hvor bygget var, men ikke inngangsdøra, og da jeg nærmet meg det jeg trodde var rett bygg, ble jeg brått i tvil - der hang det en blomsterpotte og en postkasse på døra, et par sykler stod ved siden av trappa, og det så ut som et hvilket som helst hjem - dog noe snodig plassert mellom museer og andre offentlig bygg. men joda, jeg spurte en som satt ute og røyka - og jeg var på rett spor. ganske annerledes enn inngangsritualene man må gjennom i et lukket fengsel, altså . . .

da det kun er 6 uker igjen til innlevering, ser jeg meg nødt til å skrive mindre og tegne mer, så hvis det er lite aktivitet her inne, er det bare fordi jeg gjør noe annet - og trolig mer fornuftig. jeg beklager på forhånd, men håper mange kommer på utstillingen vår 8. - 15. oktober! kommer tilbake mer nærmere informasjon og mer innstendige oppfordringer senere - hvis jeg blir fornøyd med egen innsats, vel å merke.

ps. var innom norsk rettsmuseum i forbifarten, og fikk hilse på spøkelset på celle 11. ellers var det artig å se at de på den tiden bygget er fra (museet er lokalisert i tidligere straffelokaler) puttet 'de utagerende' inne på fullstendig mørklagte rom for å straffe/roe de ned, mens jeg tenker totalt motsatt - nemlig å putte de inn på fullstendig opplyste rom (rom med masse dagslys, inspirert av james turrell's 'sky pesher' fra 2005, som jeg var så heldig å fikk oppleve to ganger på en studietur til japan i 2008 (i tadao ando's chichu art museum på naoshima og i sanaa's 21st century museum i kanasawa) (alle bør forresten komme seg til japan asap).

mekke knipse mekke knipse

jeg har rigget til et lite og ikke veldig funksjonelt men greit nok lysstudio i hjørnet mitt. tilgjengelighet er alfa omega : mekke, knipse, mekke, knipse, mekke, knipse

for eksempel mekket og knipset jeg dette,

som er et foreløpig tak over et telefonrom (jeg bygger modeller i 1:50 når jeg blir lei av plan/snitt/fasader i 1:500)

jeg har altså mekket selve rommet under også, men det ble litt danskebåtish, og egner seg ikke for offentliggjøring. jeg liker å snu litt på modellene jeg lager; plutselg åpenbarer det seg noe fra en annen vinkel enn den jeg jobbet fra.

altså - innsatte får ringe 20 minutter i uka. jeg tror det begrensede antall minutter i stor grad skyldes det faktum at det kun er 1 telefon på deling mellom 20+ stykker, og at telefonen ofte befinner seg inne på vaktrommet. jeg har tenkt til å legge opp til at det kan etableres flere telefonrom, sånn at det ihvertfall ikke er antallet det står på. (enkelte/alle samtaler avlyttes også, så antall minutter skyldes nok i tillegg mangel på ressurser blant de ansatte, menmen. kanskje man kan ta opp samtalene, istedenfor å overhøre de direkte?)

i dette telefonrommet skal man kunne gjøre alt fra å diskutere saken sin med en advokat til å ha telefonsex med kjæresten sin, så jeg tenkte å lage et slags møbel som er litt mer enn en stol og et bord, if you catch my drift..? velvel, jeg er på vei, prøvde meg med litt kurver, men jeg og kurver er ikke på talefot enda, så tror jeg må kapitulere tilbake til de rette linjene, jeg.)

ellers tok jeg et bilde av mitt nyeste smykke, kjøpt inn i anledning diplomoppgaven, for den som ikke forstod det umiddelbart. fuglen jobber hardt for å komme seg ut av det lille buret, stakkars..

og så gjorde jeg en aldri så liten testprint av heftene mine.

250 sider bilder og babbel :

tgi blogday

jeg tegner diagrammer og skriver litt for å rydde opp i hodet mitt

og studerer andre sin arkitektur - hovedsakelig klostre, av en eller annen grunn. her representert av Tautra Mariakloster (Jensen+Skodvin) og la Tourette (le Corbusier)

og jobber med mellomrommene mine

jeg tror det som er mellom rommene som har fått en spesifikk funksjon (grupperom, samtalerom, toalett, kjøkken, soverom osv.) er like viktig, og kanskje viktigere, enn selve 'funksjonsrommene'. det er her de som bruker bygget beveger seg, og siden en del av de aldri forlater bygget, syns jeg det er viktig å skape variasjoner i disse bevegelsesaksene; variasjoner i underlag (betong, tre, gress, sand, grus, tre over vann osv.) og måte man beveger seg på (langs en horisontal flate, på skrått oppover/nedover, i trapper og ulendt terreng osv.). Jeg skal selvsagt ikke lage en hinderløype, men gi de innsatte muligheten til å 'utfolde seg' fysisk, og ikke bare traske opp og ned på linoleum langs rettlinjede korridorer. Jeg ønsker også å skape en dynamikk i rommene man beveger seg langs/mellom, både vertikalt og horisontalt, samt gi variasjoner i lysforholdene.

så, jeg skal bare sy de 20 000 m2 funksjonsprogrammet mitt utgjør sammen med disse mellomrommene/bevegelsesaksene, planlegge og møblere utearealene, gjøre ferdig bakgrunnsheftene mine, og lage en forståelig presentasjon i tegning og modell (samt eliminere alle bananfluene som har bosatt seg i luften rundt meg på en human måte, i tråd med mine verdier og holdninger) - så er jeg ferdig!

piece of cake

tgi friday

her går det over stokk og stein, for å illustrere min humpete vei gjennom diplomsemesteret med en klisjé. ingen autostrada å finne borte i hjørnet mitt. det gjelder å holde lav fart for å unngå å velte, men så må man jo holde en viss fart for å komme seg fram til målet i tide, også. lizzm.

jeg rykket litt tilbake etter veiledningen i går, med tanke på logistikk/sikkerhet. men akkompagnert av herlig röyksopp-elektronika går tankene mine på høyspenn (raske takter gir raske tanker?).

jeg ønsker å utfordre dagens fengselskonvensjoner, men så plutselig sitter jeg der og tegner ut fra dagens standarder. det liker jeg ikke. men jeg ønsker også å ha en viss realisme i prosjektet. så jeg må finne ut akkurat hvor mye realisme jeg vil ha - hva jeg skal bryte og hva jeg skal beholde av systemet i dag, og valgene mine må kunne begrunnes ut fra lærdommen og erfaringene jeg har opparbeidet meg de siste månedene (mitt lille straffegjennomføringshistoriekompendium er ikke akkurat så veldig lite lengre).

av og til kan jeg angre på at jeg har vært i så mange fengsler, selv om jeg har gjort en delvis inngående, kritisk analyse av de, men det hadde nok vært lettere å bryte med et system man ikke har grodd fast i. men samtidig, som jeg skrev i forarbeidet mitt - man må vite hvordan noe fungerer for å kunne bryte med det. det vil si, man må vite hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og hvorfor det fungerer eller ikke fungerer.

og innen kriminalomsorgen er det en hel del som fungerer, men som jeg likevel ønsker å bryte. ta for eksempel ringmuren, min bitre fiende. den fungerer, i form av at den holder folk innesperret. når det kun er ett hull i muren (inngangsslusen), er det lettere å holde kontrollen, selv om noen faktisk kommer seg ut gjennom dette også (urolig nok). men jeg mener ringmuren står igjen som et symbol på hvordan vi plukker ut menneskene som ikke er 'normale' og holder dem ute fra samfunnet. den sperrer folk ute, mer enn den holder folk inne. og jeg tror ikke det å holde folk ute fra samfunnet er den beste måten å skulle 'rehabilitere' dem på.

kjenner på meg at jeg fort kan ende opp med å skrive i mange timer, så kanskje best jeg lar det stå litt uferdig nå, og heller komme meg tilbake til tegnebordet.

jeg vil jo tegne arkitektur også, ikke sitte med logistikk hele tiden. selv om det for all del er lærerikt, det også! og nyttig.

ps. en liten digresjon :

slo opp ordet nemesis på ordnett.no (etter å ha beskrevet ringmuren som min bitre fiende) : der oppgis betydningen den straffende gjengjeldesesgudinne eller rettferdig gjengjeldelse. ordet er til vanlig brukt som betegnelse på ens verste fiende.

så slo jeg det opp på urbandictionary.com, min favorittnettordbok nr.2. mens nemesis blant annet ble beskrevet som følger : the mother fuckin' bringer of vengence and retribution to a son of a bitch that tries to fuck with him (herlig retorikk), ble nemessis oppgitt å bety slut. her gjelder det med andre ord å passe på rettskrivningen for å unngå konflikter.

det oppgis også andre herlig ord : nemesislessness, for den som måtte være en like stor entusiast av sammensatte ord som undertegnede, og nemesissy; en betegnelse på en person som både er ens nemesis og en sissy, med andre ord; en person som er ens fiende fordi vedkommende er feig. tror jeg.

onsdag formiddag

en kjapp veiledning med Sevrin Gjerde er overstått, og det viser seg igjen at det er lurt å snakke med noen innimellom. jeg tegner litt på diagrammer for det overordnede konseptet mitt - ja, jeg trodde jeg hadde det klart, men det hadde jeg altså ikke.. det vil si, jeg rydder litt opp i det jeg allerede hadde, og så skal jeg teste ut et annet konsept, just for the banter of it - det kan være lurt å gjøre noe helt annet innimellom, om så bare for å finne ut at det jeg har jobbet med ikke var så dumt likevel. ironisk nok begynner diagrammet foran meg å bli skremmende likt det direktøren i Kriminalomsorg Region Vest skisserte for meg da jeg var på besøk hos han i april... det er dette sikkerhetsaspektet som setter visse begrensni.. *kremt* : premisser, for arkitekturen. men, det kan jo være greit at jeg har erfart det selv, i stedet for å bare gjøre det jeg blir fortalt. eller hur?

no time for fuzzing around, jeg har et fengsel å prosjektere!

peptalk

visdomsord fra raskolnikov, under hans fengselsopphold i sibir,

ført i dostojevskijs penn ('forbrytelse og straff', 1866)

faktorenes orden er likegyldig

jeg skjærer til hvite lapper

av feilprintet papir

(man sløser da ikke med ressursene)

skriver ord på lappene

bretter de sammen

og putter de i egnede beholdere

jeg trekker én og én lapp av feilprintet papir

og fører ordet som står der inn i en tabell

og kanskje kanskje kan dette hjelpe meg til å få litt variasjoner i romsekvensene mine

vi får se

egentlig gir jo rommets funksjon og dets nødvendige arkitektoniske utforming ofte variasjon nok i seg selv (en gymsal er jo som regel ikke lik et soverom), så jeg lurer meg på om jeg må bytte ut en faktor eller to med noe mer diffust enn det jeg har brukt i dag. jeg får bruke morgenstunden til å gjøre eventuelle endringer, har hørt rykter om at selvevaluering er en god ting.