å bruke seg selv som referanseramme

ting jeg savner på kit, og som på forunderlig vis har blitt prosjektert inn i fengselet mitt :

telefonrom

yogarom

roperom

selvpåført isolasjon på tegnesal 14-16 timer i døgnet gir opphav til inspirasjon for behovene man har (eller får) når man oppholder seg på et lukket område over lengre tid .

jeg vet ikke hvordan mange desibel eller sirsasana a i vinduskarmen vil bli mottatt i lokalet, og skulle gjerne sett at det fantes et sted hvor man kunne fått utløp for rastløsheten som oppstår når man sitter stille for lenge . jeg ser for meg at innsatte sannsynligvis opplever noe av det samme i fengsel .

og dersom man om en stund innser at fengsling ikke er noe særlig, kan jo strukturen min gå fra å være soningssenter til selvsaneringssenter .

same same but different .