ny lov fra 2012

Det ble i dag vedtatt en ny straffelov. Utvikling er bra, men jeg vet ikke om jeg er så enig i at skjerping av straffer er det rette virkemiddelet, selv om det ser fint ut på papiret. Kommentarene nederst på linket side er likevel interessant lesestoff :

innvandrerne har skylda.

få tilbake løsgjengerloven.

det hjelper for ofrene å vite at domfelte skal sitte lengre i fengsel.

osv.

men det er takk og lov mer saklige innlegg her enn på *kremt* andre nettnyhetsformidlere.

jadah!

Jeg har latt meg inspirere av to bygninger : St. Peters Seminary i Cardross (ja, det fantastiske byggverket nevnt under et sted) og La Tourette utenfor Lyon (dvs. 'the Monastery of Saint Marie de la Tourette', som er dets fulle og veldig kronglete navn). Førstnevte tegnet av ... hva var det nå de het igjen.. Gill.. wikipedia! brb (dvs : 'be right back', til de av dere som ikke tilbrakte barndommen på mIrc. Jeg gjorde ikke det altså, men man plukker jo med seg litt. roflmfao, for å si det sånn).

Anyhow.

St. Peters Seminary, også kalt St. Peters College og diverse annet, er tegnet av Gillspie Kidd & Coie - som det er plent umulig å oppdrive informasjon om på vårt kjære bibliotek! La Tourette er tegnet av Le Corbusier (Corbis, blant venner), som det er litt for mulig å finne informasjon om på vårt kjære bibliotek. Poenget mitt er : jeg syns jeg så litt likheter mellom disse bygningene - og jammen : i følge en fyr som skreiv et essay i en bok om Le Corbusier/Corbis, var de da også inspirert av nettopp La Tourette i sin prosjektering av St. Peters. Wohoo, Benedikte - arkitekturhistore : 1 - 0

Ellers går det så som så. Jeg skal ha veiledning i morgen. Det trengs. Jeg gleder meg.

bff

Det er kanskje en selvfølgelighet, men gode venner er jammen meg kjekt å ha! Jeg har hatt stillstand i hodet de siste dagene (kvartlivskrise, say no more), men i går kveld var jeg hos Ylva og 'hjalp' henne med prosjektet hennes, som skal leveres på onsdag. Egentlig var jeg bare der for å spise sjokolade, drikke øl, samt stjele konseptet hennes, men det siste der trenger vi jo ikke si høyt, sssh.. Det er alltid inspirerende å snakke med henne, hun er usedvandlig tydelig på hva hun jobber med, mens mange andre (ja, ikke jeg altså!) stort sett bare slenger ut noe og finner begrunnelsene etterpå. Eventuelle arbeidsgivere får herved min anbefaling!!

Så i dag gravde jeg fram det jeg hadde av arkitekturrelatert litteratur i bokhylla, skumma gjennom det, og har produsert ikke mindre enn .. teller.. 7 skisser. Ikke imponert? Nei vel, jeg er ikke ferdig enda.. Neste uke skal stå i modellbyggingens navn - jeg gleder meg!

Ellers har det i dag rent inn med 'tips en venn'-linker fra folk, både via e-mail og facebook, kanskje noen gidder å sende en melding også? Oi, virker kanskje litt sarkastisk nå, det var ikke meninga! Jeg syns det er kjempegøy at folk tenker på meg når de leser om fengsler! Haha, jaja, eh, he, hm. Keep it coming, boys and girls! Ellers syns jeg det er godt å høre at det skal bli gjort noe med besøksrommene, det er mye trist der ute!! Og kanskje noe mer enn å kjøpe inn nye leker og en ny sofa?

en skrue løs

Faren for å bli en aviskommentarblogg er overhengende, men her har jeg jo gratis argumentasjon for å droppe gitter foran vinduene - de får det jo løs likevel!

Når det er sagt, er det også sagt av en ansatt ved et fengsel, at de innsatte egentlig bør vite at de kan rømme - hvis de virkelig vil. Et potte tett fengsel gir større fare for sikkerheten til de ansatte, når en innsatts eneste mulighet i desperate øyeblikk, er å ta noen som gissel. Nervøse ansatte er ikke akkurat optimalt for forholdene innenfor murene. Og for å være helt ærlig: hvis man greier å få løs et gitter og forsere to piggtrådgjerder og en ringmur, da har man kanskje fortjent å slippe løs? 

Det kom heller ikke som en bombe at en fyr fra FrP fremmet behovet for 100% rømningsfrie fengsler, partiet er jo også for skjerping av straffer, sånn på generell basis, til tross for at undersøkelser viser at straffens strenghet/lengde ikke har noe å si på hvorvidt en kriminell handling blir begått eller ei. Akk ja.

Funfact : nye Halden fengsel bygges uten gitter, men med vindusglass man trenger 30 minutter og en øks for å få hull på. Glasset i vinduene i Bergen fengsel er av samme ulla, eh, samme glasset, men her har de satt på gitter i tillegg - for at folk som ser fengselet utenfra skal bli betrygget. Lenge leve fengselsarkitekturens symbolbruk!

I dag gjorde jeg meg ferdig med 'Overvåkning og straff' av Michele Foucault. Det var en strabasiøs opplevelse, men han har mye bra på hjertet, innimellom avsnittene jeg ikke egentlig forstod noe av (eller er det sånn man ikke skal innrømme??). Anbefales til alle som fortsetter å lese en bok selv om det butter litt imot, og til dere andre også.

fengselsleger og andre luringer

man lurer på hvorfor det er så lett for innsatte i norske fengsler å få tak i narkotika.

men nå har de funnet løsningen!

jaja, man trenger jo ikke hyre folk til å snike seg rundt i buskene og kaste ting over ringmuren, når man like gjerne kan få det av legen sin...

blekk og papir

jeg tegner med blekk. jeg er ikke spesielt flink. men det er spesielt gøy.

ellers jobber jeg med romprogrammet mitt. det känns tråkit.

arkitektens skrekk : det hvite, tomme papiret 

(har ikke engang fått av hetta på pennen!)

arkitektens trøst : her representert av fallopia aubertii

fengsel = hotell

Betale for å bo i fengsel?

Jaja, hvorfor ikke.. Så hyggelig er det altså i fengslene i USA, at man nå kan betale for å bo der. I Stockholm finnes det også et fengsel som er bygget om til hotell. Lenge leve transformasjonspotensialet!

mitt kit

fine kotene

uhu + kahn + gonzo + mac = diplom 

alle de fabelaktige tegningene som venter på å bli tegnet

modell 1:500

room with a view (over bil nr. 17599157, fokus bank og inngangen til solsiden)

min helt

det har ingenting med fengsel å gjøre, men jeg har funnet meg en ny helt (på linje med Banksy og David Shrighley)

: Jan Groth

den som kunne tegne streker som han.......

ellers hopper jeg vilt og hemningsløst mellom 1:500-modell, programutvikling, konseptutvikling og 1:50-skisser av cella/boenheten. 

hvor ble benedikte 'strukturert' landsnes av? 

i seem to have misplaced her.....

til inspirasjon

things i found on the site

sang_1

All of the prisoners serving life sentences
Wait for the earth to suddenly shake
For the walls to somehow suddenly come crumbling, tumbling and
For the bars to somehow magically break

There's nothing wrong with them
That a thousand bucks can't fix
That a thousand arms can't hold down
In the ground they're tattooing the stones with
Cusses like cavemen - your momma was here

But they want to run through the air with no barriers or obstacles
Gunmen or guard dogs or priests
And to rise from the mud and start over and over
With the people all dead.

If Hans Christian Andersen could've had his way with me
Then none of this shit would have ever gone down
In my cell I'm tattooing myself with
Mermaids and swallows and though I do swallow
My mama thinks I'm grown but I'm really just little
And someday I will remember

Someday I will remember
Someday I will remember

prisoners / regina spektor

de normale og de avvikende

Jeg får ikke til å gjøre det jeg skal, så jeg gjør noe annet istedenfor.

Var på excenteraften med Thomas Hylland Eriksen for noen dager siden. Jeg gikk glipp av kunstbachelorenes vernissage på Galleri KiT og den etterfølgende festen, og fikk ingen med meg, så jeg satt nå der alene med notatboka mi, men det var greit! Mannen er tilsynelatende gal, snakker fortere enn jeg greier å tenke, og jeg fikk stadfestet min hang til snåle mennesker. Ble gående bak ham hele veien fra lyskrysset og inn i storsalen, men kom ikke på noe lurt å spørre om, så det ble til at jeg bare gikk og stirret ham i nakken, uten at det så ut til at han la noe videre merke til det...

"Normalitet er en forutsetning for avvik og vice versa. Når man definerer noe som normalt, definerer man automatisk noe som unormalt"

- fra samfundets annonse

Hva som er normalt kommer an på hva man ser etter, og fra hvilket perspektiv man ser fra. Avvik fra det normale er mer interessant, og pirrer nysgjerrigheten vår, selv om det også er litt skummelt, noe mange ikke ønsker å være en del av. Jeg gikk på Kongsgård vgs, sammen med resten av Stavangers 'rare' befolkning. Overhørte for noen år siden (ja, det er flere enn noen år siden jeg gikk der.. sukk..) en samtale mellom noen jenter på bussen : "hu har blitt heilt rare itte hu bjunnte på kongsgård". Elevmassen på Kongsgård består av folk som handler klærne sine på fretex, de høyre-radikal og de venstre-radikale. Har du ikke sterke meninger om den politiske dagsorden, har du ingenting på Kongsgård å gjøre. Jeg, som ikke engang visste om jeg var for eller mot EU (det gjør jeg forsåvidt fortsatt ikke..), og som handlet klærne mine på H&M og BikBok (det gjør jeg forsåvidt fortsatt..), gled rett inn blant folk flest, men idet jeg gikk inn smijernsporten ble jeg med ett skikkelig unormal. Samme opplevelsen hadde jeg et par ganger i Stockholm. Emoene, som stort sett skiller seg en del ut når de går på gata, hadde en slags uformell samling på T-Centralen hver lørdag mellom 12 og 14, og bommet man på oppgangen og måtte gå gjennom mengden av svart/hvitt/striper/neon/nagler, var det ikke lenger jeg som var normal og de som var unormale. The story goes on...

Er det 'normale' tilfeldige konvensjoner, sosialt konstruert i samfunnet man befinner seg i der og da, eller er det noe universelt over det? Hvordan skal man definere hva som er normalt, og hvem har rett til å bestemme det?

I Norge begrunner man fengselsstraffen med frihetsberøvelse, men de innsatte skal også gjennom en 'normaliseringsprosess' for at vi andre skal få en rettferdiggjørelse av innesperringen. "Neinei, vi sperrer de ikke bare inne, de skal jo rehabiliteres!"

Retten til å bli akkurat som alle andre.

Men det ligger en frihet i det å være avviker.

I fengselet sitter det mordere. Der sitter de, sammen med tyver, voldsmenn, voldtektsmenn, pedofile, narkomane og alle andre som tilsynelatende ikke bidrar med noe positivt til samfunnet. De er også sønner, fedre, brødre, ektemenn, kjærester, onkler og bestefedre, men det prøver vi å ikke tenke på. Å benevne dem som kriminelle gjør det nemlig så mye lettere å legitimere måten man behandler dem på. ”Marginene mellom fattige mennesker og lovbrytere [er] historisk sett veldig små” (A.H., s 121, 'straff i det norske samfunn'), og den største prosentandelen av fangebefolkningen i Norge består nettopp av folk med store rus- og/eller alkoholproblemer, som sitter i fengsel kun i noen måneder, men som stort sett kommer tilbake om og om igjen. Spiralen fører dem nedover og strake veien inn i kasjotten, hvor problemene eskalerer, og sånn går no dagan. Nå som før befolkes fengslene av samfunnets fattige.

Enhver mening, holdning, verdi og bedømmelse har et ståsted i et bestemt perspektiv. Verden fargelegges bevisst eller ubevisst av vår egen utkikkspost, noe vi ikke alltid er klar over. Ofte tenker vi at våre egne meninger, holdninger, verdier og bedømmelser er en selvfølgelighet, og deles av alle andre. Mange kriminelle forklarer handlingene sine med at ‘det ligger i blodet’ – det er noe som er medfødt, og ønsker ikke å ta det i det 'normale' samfunnet, et samfunn de mener hindrer dem i å leve livet. Kan et menneske endre seg fra et verdisett, hvis det forklarer sitt verdisett ut fra en skjebne eller andre utenforliggende årsaker som fraskriver eget valg eller ansvar? Å være klar over sin egen ansvarlighet er å være klar over at man skaper sitt eget liv, skjebne og følelser – man kan ikke beskylde andre for verken positive eller negative ting som skjer i livet. Kan man endre seg mot et nytt verdisett, når dette blir valgt fordi noen andre sier det er rett? Hva er ‘normalt’, og hvem skal bestemme hva det er? For en kriminell er kriminelle handlinger det ‘normale’, og å tre inn i det ikke-kriminelle definerer som ‘normalt’, vil være å tre inn i et ukjent samfunn, en verden som i begynnelsen vil sette fokus på ens begrensninger og avhengighet av andre. Hvordan kan en ’kriminell’ innta et personlig forhold til de nye verdiene han er påbelagt? Verdsetter han sine verdier etter å ha foretatt en oppriktig gjennomtenkning, eller lar han andre bestemme hvilke verdier han skal ha? Hvilket forhold får han i så fall til de nye verdiene? Man kan ikke tvinge moral over på andre, det må komme innenfra. Nietzsche (ty. filosof) omtaler flokkdyrets (menenskets) holdning til moral som en ‘upersonlig plikt’, og beskylder denne for å ødelegge menneskets refleksjonsevne gjennom sin bestemmelse av et standardisert ståsted som mennesket skal se verden ut fra. Istedenfor å resonnere seg fram til det riktige valget, forholder man seg til argumenter man finner ferdigsydde i allmenne normer og regler.

Hvorfor i alle dager sitter jeg her og skriver om moral og perspektivisme når jeg egentlig skulle ha tegnet et fengsel?

Jeg lurer meg på om et samfunn uten lovbrytere (eller normbrytere som en eller annen beskrev det som, og som på mange måter er en mer passende beskrivelse) egentlig er noe å strebe etter? Et samfunn behøver en viss motstand for å videreutvikles, og folk som gjør opprør mot dagens normer bør bli sett på som ressurser, snarere enn problemer vi prøver å kvitte oss med. Jeg har skrevet det før, og jeg skriver det igjen - i 1972 var man per definisjon kriminell hvis man hadde seksuelt samkvem med en av det samme kjønn. Jeg mener ikke at det burde være greit å ta livet av mennesker, men det er helt sikkert noen av punktene i dagens straffelovgivning vi hadde greid oss fint uten. Vi har nettopp kriminalisert prostitusjon, var nå egentlig det så lurt? Er det ikke andre ting vi kunne gjort for å begrense omfanget? Kriminaliseringen av det har ihvertfall ikke fungert hittil, det virker for meg som en 'lettvint' løsning på et mye mer komplekst problem, og hvis det er jentene som blir tvunget til prostitusjon man ønsker å hjelpe, virker det rart å da gjøre dem til kriminelle og eventuelt putte dem i fengsel, selv om noen sikkert vil trives bedre der enn på nærmeste gatehjørne.

Nå har jeg skrevet for mye igjen. Jaja, off to school, jeg har en modell å lage!