sensory deprivation

jeg er en av de som bevisst lar være å lese bøker som ligger på 'mest lest'-lister (og unngår ihvertfall eventuelle filmatiseringer av disse), men av ymse grunner la jeg meg likevel til rette med bok 2 og 3 av millenium-trilogien til stieg larsson i romjula .

jeg syns det er interessant hvordan man umiddelbart sympatiserer med frøken salander, og argumenterer med at hennes metoder er ok, fordi de hun straffer har gjort seg fortjent til det . verdt å tenke på når man fordømmer andre som tar saken (les :: loven) i egne hender, istedenfor å la samfunnet ordne opp . dessverre er ikke alle like kjølige og saklige som salander; følelser har nemlig en lei en tendens til å ta overhånd . plutselig tar man i litt ekstra når man skal tilfredsstille hevntørsten sin, og så må den andre hevne litt tilbake, og så har man det gående . det var vel en grunn til at man innførte det mer eller mindre objektive rettssystemet vi har i dag . men det er lett å forstå at folk ofte føler behov for en mer direkte reaksjon, enn det å se den dømte forsvinne bak en dør . larssons skildringer av problemstillingen rundt medias dekning av lovbrudd og påfølgende rettssaker er også tankevekkende . og jammen beskriver han også dette med at folk med for mye makt har en lei tendens til å bli klin koko av det . og mye annet . blant annet dette ::

Lisbeth noterte seg at ingen av avisene avslørte at den vanligste formen for behandling på den lukkede barnepsykiatriske avdelingen som dr. Teleborian var ansvarlig for, var å plassere 'urolige og uhåndterlige pasienter' i et rom som ble kalt 'stimulifritt'. Innredningen i rommet besto av en brisk med remmer. Den akademiske begrunnelsen var at urolige barn ikke skulle få noen 'stimuli' som kunne forårsake utbrudd.

Da hun ble eldre, hadde hun oppdaget at det fantes en annen betegnelse på det samme. Sensory deprivation. Å utsette fanger for sensory deprivation var å anse som inhumant ifølge Genèvekonvensjonen. Det var et vanlig forekommene innslag i eksperimenter med hjernevasking som ulike diktaturer befattet seg med, og det forelå dokumentasjon som viste at de politiske fangene som tilsto alle slags vanvittige forbrytelser under Moska-prosessene i 1930-årene, var blitt utsatt for en slik behandling.

jeg merker meg at larsson bruker preteritum når han beskriver hvordan fanger har blitt utsatt for sensory deprivation . men innsatte i norske fengsler står også i dag i fare for å bli fastspent i reimer i stimulifrie rom . 'men bare hvis de blir rabiate' . jeg skjønner ikke hvordan man fortsatt kan forsvare bruk av reimeseng i fengsel . eller noe annet sted, for den saks skyld .