å sove på det

ny uke, nye muligheter.

jeg måtte skru på lyset igjen to ganger før jeg sovnet i går kveld, og takker personlig erfaring og eventuelle høyere makter for at jeg både hadde skissebok og penn lett tilgjengelig ved siden av senga. det er som regel rett før jeg sovner jeg kommer på 'det geniale'. hvorvidt det var genialt eller ei, vites ikke, men fra og med nå skal jeg ha med meg penn og papir hvor enn jeg går.

grunnet dårlig belysning og ekstrem nærsynhet (ja, svaksynte har all min medfølelse. var det noen som så meg snuble avgårde langs elgsetergate for noen år siden, skyldtes ubalansen en kombinasjon av ujevnt underlag og -11. ikke høy promille) er skissene trolig uleselig for andre enn meg, men det holder vel at jeg selv forstår de dagen etter.

det er fortsatt gøy (stort sett), og jeg har fortsatt troen.

ps. jeg ble selvsagt ikke ferdig med planene i går, men har lagt en ny og mindre ambisiøs milepæl til fredag. da skal i tillegg forarbeid, erfaringer og teoretisk grunnlag ligge ferdig trykket på adm.kontor og eget kontor.

søndag

jeg har et konsept. det består av rom og mellomrom. haha. jeg har tegnet opp alle rommene i archicad, og nå har jobben med å tette mellomrommene begynt. jobben burde vært påbegynt for lenge siden, men sånn kan det gå. det er en ganske kjedelig jobb, som går ut på å klippe og lime i archicad, samt flytte litt på ting og tang (les : vegger) der det oppstår trøbbel. jeg har en ambisjon om å bli ferdig med dette i dag, for så å legge tak som en helt i morgen. og så må jeg fikse luftegårdene, samt enkelte uterom som oppstår mellom rommene, ja, i mellomrommene, altså. (kanskje oppstår det et uterom i et rom, også, det vil tiden (les : dagen) vise) alt dette (les : prosjekteringen) skal jeg ifølge ambisjonen min være ferdig med i morgen, sånn at jeg kan bruke de tre siste ukene på å produsere modeller og materiell til presentasjonen. mulig jeg ikke trenger så lang tid på produksjonen, og mulig jeg er overambisiøs, og sammen med min medfødte, naive optimisme, utgjør dette et mulig framtidig slag i ansiktet og medfølgende 'innspurtsdepresjon', men det er jo egentlig bare til å sette igang.

klar

ferdig

gå

26 and counting . . .

det er 26 dager igjen av diplomen, og jeg begynner så smått å bli lei av plantegningen min. jobber intenst med å gjøre andre ting for adspredelsens skyld (og fordi det er ting som også må gjøres før eller siden); tegne detaljer, planlegge modeller, gjøre ferdig heftene mine, men det er også en del jobb som gjenstår i archicad, og det . . . ja, optimist, var det man skulle være, ja, det var sant.

solen skinner, himmelen er blå, folk utenfor vinduet ser ut til å være fornøyde, og jeg har innerst inne ingenting å klage over. skulle ikke oppgaven min falle i smak hos sensor, er jeg selv likevel fornøyd med egen innsats, og så lenge jeg står, er min nærmeste framtid sikret. hurra for oljepengene i stavanger!

en dag på biblioteket

i dag tok jeg meg en tur til gløs og biblioteket for arkitektur og billedkunst (- og bygg!) for å se litt på bevegelse i større institusjoner, samt litt konstruksjon og sånn. miljøforandring gjorde godt; jeg hadde glemt hvor godt det er med kaffe og sosialisering på sito (takk til ingrid, christoffer, mari og birgitte for selskap!). ellers var det gøy å se de forvirra førsteklassingene svirre omkring, og meget tilfredsstillende å vite at det ikke er jeg som går feil vei på stripa (lengre).

jeg raska med meg en liten stabel bøker, bladde, skisserte og fotograferte (mens førstisene ble guida rundt ) og noen var til og med så heldige at de fikk bli med meg hjem. noen bøker, altså, ikke noen førsteklassinger.

etterpå var jeg på 3-årsjubileum på stella snella, og der fikk jeg jammen raska med meg en kjole til vernissagen/diplomfesten også. god dag.

åpen soning og spøkelser og sånn

i dag var jeg innom trondheim fengsels åpne avdeling. jeg visste hvor bygget var, men ikke inngangsdøra, og da jeg nærmet meg det jeg trodde var rett bygg, ble jeg brått i tvil - der hang det en blomsterpotte og en postkasse på døra, et par sykler stod ved siden av trappa, og det så ut som et hvilket som helst hjem - dog noe snodig plassert mellom museer og andre offentlig bygg. men joda, jeg spurte en som satt ute og røyka - og jeg var på rett spor. ganske annerledes enn inngangsritualene man må gjennom i et lukket fengsel, altså . . .

da det kun er 6 uker igjen til innlevering, ser jeg meg nødt til å skrive mindre og tegne mer, så hvis det er lite aktivitet her inne, er det bare fordi jeg gjør noe annet - og trolig mer fornuftig. jeg beklager på forhånd, men håper mange kommer på utstillingen vår 8. - 15. oktober! kommer tilbake mer nærmere informasjon og mer innstendige oppfordringer senere - hvis jeg blir fornøyd med egen innsats, vel å merke.

ps. var innom norsk rettsmuseum i forbifarten, og fikk hilse på spøkelset på celle 11. ellers var det artig å se at de på den tiden bygget er fra (museet er lokalisert i tidligere straffelokaler) puttet 'de utagerende' inne på fullstendig mørklagte rom for å straffe/roe de ned, mens jeg tenker totalt motsatt - nemlig å putte de inn på fullstendig opplyste rom (rom med masse dagslys, inspirert av james turrell's 'sky pesher' fra 2005, som jeg var så heldig å fikk oppleve to ganger på en studietur til japan i 2008 (i tadao ando's chichu art museum på naoshima og i sanaa's 21st century museum i kanasawa) (alle bør forresten komme seg til japan asap).

mekke knipse mekke knipse

jeg har rigget til et lite og ikke veldig funksjonelt men greit nok lysstudio i hjørnet mitt. tilgjengelighet er alfa omega : mekke, knipse, mekke, knipse, mekke, knipse

for eksempel mekket og knipset jeg dette,

som er et foreløpig tak over et telefonrom (jeg bygger modeller i 1:50 når jeg blir lei av plan/snitt/fasader i 1:500)

jeg har altså mekket selve rommet under også, men det ble litt danskebåtish, og egner seg ikke for offentliggjøring. jeg liker å snu litt på modellene jeg lager; plutselg åpenbarer det seg noe fra en annen vinkel enn den jeg jobbet fra.

altså - innsatte får ringe 20 minutter i uka. jeg tror det begrensede antall minutter i stor grad skyldes det faktum at det kun er 1 telefon på deling mellom 20+ stykker, og at telefonen ofte befinner seg inne på vaktrommet. jeg har tenkt til å legge opp til at det kan etableres flere telefonrom, sånn at det ihvertfall ikke er antallet det står på. (enkelte/alle samtaler avlyttes også, så antall minutter skyldes nok i tillegg mangel på ressurser blant de ansatte, menmen. kanskje man kan ta opp samtalene, istedenfor å overhøre de direkte?)

i dette telefonrommet skal man kunne gjøre alt fra å diskutere saken sin med en advokat til å ha telefonsex med kjæresten sin, så jeg tenkte å lage et slags møbel som er litt mer enn en stol og et bord, if you catch my drift..? velvel, jeg er på vei, prøvde meg med litt kurver, men jeg og kurver er ikke på talefot enda, så tror jeg må kapitulere tilbake til de rette linjene, jeg.)

ellers tok jeg et bilde av mitt nyeste smykke, kjøpt inn i anledning diplomoppgaven, for den som ikke forstod det umiddelbart. fuglen jobber hardt for å komme seg ut av det lille buret, stakkars..

og så gjorde jeg en aldri så liten testprint av heftene mine.

250 sider bilder og babbel :

tgi blogday

jeg tegner diagrammer og skriver litt for å rydde opp i hodet mitt

og studerer andre sin arkitektur - hovedsakelig klostre, av en eller annen grunn. her representert av Tautra Mariakloster (Jensen+Skodvin) og la Tourette (le Corbusier)

og jobber med mellomrommene mine

jeg tror det som er mellom rommene som har fått en spesifikk funksjon (grupperom, samtalerom, toalett, kjøkken, soverom osv.) er like viktig, og kanskje viktigere, enn selve 'funksjonsrommene'. det er her de som bruker bygget beveger seg, og siden en del av de aldri forlater bygget, syns jeg det er viktig å skape variasjoner i disse bevegelsesaksene; variasjoner i underlag (betong, tre, gress, sand, grus, tre over vann osv.) og måte man beveger seg på (langs en horisontal flate, på skrått oppover/nedover, i trapper og ulendt terreng osv.). Jeg skal selvsagt ikke lage en hinderløype, men gi de innsatte muligheten til å 'utfolde seg' fysisk, og ikke bare traske opp og ned på linoleum langs rettlinjede korridorer. Jeg ønsker også å skape en dynamikk i rommene man beveger seg langs/mellom, både vertikalt og horisontalt, samt gi variasjoner i lysforholdene.

så, jeg skal bare sy de 20 000 m2 funksjonsprogrammet mitt utgjør sammen med disse mellomrommene/bevegelsesaksene, planlegge og møblere utearealene, gjøre ferdig bakgrunnsheftene mine, og lage en forståelig presentasjon i tegning og modell (samt eliminere alle bananfluene som har bosatt seg i luften rundt meg på en human måte, i tråd med mine verdier og holdninger) - så er jeg ferdig!

piece of cake

tgi friday

her går det over stokk og stein, for å illustrere min humpete vei gjennom diplomsemesteret med en klisjé. ingen autostrada å finne borte i hjørnet mitt. det gjelder å holde lav fart for å unngå å velte, men så må man jo holde en viss fart for å komme seg fram til målet i tide, også. lizzm.

jeg rykket litt tilbake etter veiledningen i går, med tanke på logistikk/sikkerhet. men akkompagnert av herlig röyksopp-elektronika går tankene mine på høyspenn (raske takter gir raske tanker?).

jeg ønsker å utfordre dagens fengselskonvensjoner, men så plutselig sitter jeg der og tegner ut fra dagens standarder. det liker jeg ikke. men jeg ønsker også å ha en viss realisme i prosjektet. så jeg må finne ut akkurat hvor mye realisme jeg vil ha - hva jeg skal bryte og hva jeg skal beholde av systemet i dag, og valgene mine må kunne begrunnes ut fra lærdommen og erfaringene jeg har opparbeidet meg de siste månedene (mitt lille straffegjennomføringshistoriekompendium er ikke akkurat så veldig lite lengre).

av og til kan jeg angre på at jeg har vært i så mange fengsler, selv om jeg har gjort en delvis inngående, kritisk analyse av de, men det hadde nok vært lettere å bryte med et system man ikke har grodd fast i. men samtidig, som jeg skrev i forarbeidet mitt - man må vite hvordan noe fungerer for å kunne bryte med det. det vil si, man må vite hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og hvorfor det fungerer eller ikke fungerer.

og innen kriminalomsorgen er det en hel del som fungerer, men som jeg likevel ønsker å bryte. ta for eksempel ringmuren, min bitre fiende. den fungerer, i form av at den holder folk innesperret. når det kun er ett hull i muren (inngangsslusen), er det lettere å holde kontrollen, selv om noen faktisk kommer seg ut gjennom dette også (urolig nok). men jeg mener ringmuren står igjen som et symbol på hvordan vi plukker ut menneskene som ikke er 'normale' og holder dem ute fra samfunnet. den sperrer folk ute, mer enn den holder folk inne. og jeg tror ikke det å holde folk ute fra samfunnet er den beste måten å skulle 'rehabilitere' dem på.

kjenner på meg at jeg fort kan ende opp med å skrive i mange timer, så kanskje best jeg lar det stå litt uferdig nå, og heller komme meg tilbake til tegnebordet.

jeg vil jo tegne arkitektur også, ikke sitte med logistikk hele tiden. selv om det for all del er lærerikt, det også! og nyttig.

ps. en liten digresjon :

slo opp ordet nemesis på ordnett.no (etter å ha beskrevet ringmuren som min bitre fiende) : der oppgis betydningen den straffende gjengjeldesesgudinne eller rettferdig gjengjeldelse. ordet er til vanlig brukt som betegnelse på ens verste fiende.

så slo jeg det opp på urbandictionary.com, min favorittnettordbok nr.2. mens nemesis blant annet ble beskrevet som følger : the mother fuckin' bringer of vengence and retribution to a son of a bitch that tries to fuck with him (herlig retorikk), ble nemessis oppgitt å bety slut. her gjelder det med andre ord å passe på rettskrivningen for å unngå konflikter.

det oppgis også andre herlig ord : nemesislessness, for den som måtte være en like stor entusiast av sammensatte ord som undertegnede, og nemesissy; en betegnelse på en person som både er ens nemesis og en sissy, med andre ord; en person som er ens fiende fordi vedkommende er feig. tror jeg.

onsdag formiddag

en kjapp veiledning med Sevrin Gjerde er overstått, og det viser seg igjen at det er lurt å snakke med noen innimellom. jeg tegner litt på diagrammer for det overordnede konseptet mitt - ja, jeg trodde jeg hadde det klart, men det hadde jeg altså ikke.. det vil si, jeg rydder litt opp i det jeg allerede hadde, og så skal jeg teste ut et annet konsept, just for the banter of it - det kan være lurt å gjøre noe helt annet innimellom, om så bare for å finne ut at det jeg har jobbet med ikke var så dumt likevel. ironisk nok begynner diagrammet foran meg å bli skremmende likt det direktøren i Kriminalomsorg Region Vest skisserte for meg da jeg var på besøk hos han i april... det er dette sikkerhetsaspektet som setter visse begrensni.. *kremt* : premisser, for arkitekturen. men, det kan jo være greit at jeg har erfart det selv, i stedet for å bare gjøre det jeg blir fortalt. eller hur?

no time for fuzzing around, jeg har et fengsel å prosjektere!

peptalk

visdomsord fra raskolnikov, under hans fengselsopphold i sibir,

ført i dostojevskijs penn ('forbrytelse og straff', 1866)

faktorenes orden er likegyldig

jeg skjærer til hvite lapper

av feilprintet papir

(man sløser da ikke med ressursene)

skriver ord på lappene

bretter de sammen

og putter de i egnede beholdere

jeg trekker én og én lapp av feilprintet papir

og fører ordet som står der inn i en tabell

og kanskje kanskje kan dette hjelpe meg til å få litt variasjoner i romsekvensene mine

vi får se

egentlig gir jo rommets funksjon og dets nødvendige arkitektoniske utforming ofte variasjon nok i seg selv (en gymsal er jo som regel ikke lik et soverom), så jeg lurer meg på om jeg må bytte ut en faktor eller to med noe mer diffust enn det jeg har brukt i dag. jeg får bruke morgenstunden til å gjøre eventuelle endringer, har hørt rykter om at selvevaluering er en god ting.

mitt kit 3

anne karin har forlatt meg

sørgestunden ble brukt til å rydde meg bedre plass, samt sortere all materialen jeg fikk av henne (takk!!)

min 3 m2 store plantegning har fått seg eget egnet bord

og det er egentlig bare til å produsere som en helt de neste 52 dagene

52 . . .

iik !

å skalere oppover

altså ..

de gir oss altfor små tegnebord !!

plantegning oppkopiert fra 1:500 til 1:200

hell i uhell - anne karin leverer oppgaven sin i dag og drar sin vei, så jeg får litt mer boltreplass ut til høyre

tracing-helvete - hvor ble modellen min av ??

Dar står en innsatt uti gare

evt uti åkeren/grønnsakshagen/beitet mellom besøksavdeling, mellomsone/paviljonger, verkstedshall/stall og skole/programavdelingen

hau hau

men da var det bare å fortsette, da !