pepperkaker og poesi

Hver dreper det han elsker mest;

hør dét i alle land:

Én gjør det med et hykkelsk ord

og én med blikkets brann,

kujonen dreper med et kyss

og med sitt sverd en mann!

Én tar som gammel, én som ung

et elsket vesens liv,

én kveler koldt med gullets klør

og en med lystmotiv;

barmhjertigst dreper den som gjør

sin gjerning med en kniv.

Én elsker svakt, mens alt for sterkt

et annet hjerte blør,

og snart koldblodig, snart forgrått

sin dåd en morder gjør;

hver dreper det han elsker mest,

men ikke alle dør.

utdrag fra balladen om reading fengsel av oscar wilde (gjendiktet av andré bjerke) . skrevet i tiden etter løslatelsen i 1897 .

de profundis

"Mange tar etter sin løslatelse fengslet med seg ut i det fri, skjuler det som en hemmelig vanære i sine hjerter, og kryper til slutt som noen stakkars forgiftede skapninger inn i et eller annet hull for å dø. Det er foraktelig at de føler seg nødt til å gjøre det, og det er urett, fryktelig urett av samfunnet at det tvinger dem til å gjøre det. Samfunnet tar seg den rett å legge en forferdelig straff på individet, men samfunnet lider selv av overfladiskhet, den største av alle laster, og unnlater å gjennemføre den påbegynte prosess. Når en manns straff er utsonet, overlater samfunnet ham til seg selv, det vil si, det lar ham i stikken nettopp i det øyeblikk da dets høyeste plikt mot ham skulle begynne. Det skammer seg tydeligvis over sine egne handlinger, og skyr de straffede, likesom folk skyr en kreditor, hvis krav de ikke kan betale, eller unngår et menneske som de har tilføyd en ubotelig skade. Jeg kan på min side kreve, at hvis jeg erkjenner det jeg har lidt for, må samfunnet også erkjenne hva det har påført meg, og så bør der hverken være hat eller bitterhet på noen av sidene."

utdrag fra de profundis, skrevet av oscar wilde under hans fengselsopphold i reading fengsel . publisert første gang i 1905, og; 105 år senere; like aktuelt .

så det så ::

forresten, nå står det svart på hvitt i selveste dagens næringsliv at de fysiske omgivelsene er identitetsskapende og påvirker selvbildet vårt . kanskje ingen nyhet for arkitekter og denslags, men likevel fint å se på trykk . åshild lappegaard hauge, ved sintef byggforsk, disputerte i vår med doktorgradsavhandlingen «Housing and Identity – the meaning of housing in communicating identity, and it’s influence on self-perception» ved ntnu . les i vei .

cement

en kveld satt jeg ved et bord . sammen med meg satt en psykolog (ansatt i et fengsel) og en advokat . vi manglet egentlig bare en domfelt, så hadde sirkelen vært komplett . diskusjonen (om fengselet . selvsagt) begynte godt, men dessverre la lokalets lydnivå ikke til rette for en særlig lang samtale . men det fikk meg til å atter innse hvor viktig tverrfaglighet er, i alle sammenhenger . jeg er heldig som har venner med et ganske bredt spekter av utdannelser/livserfaringer, og det er herlig å møte motstand i samtale med venner (og enda bedre når de etterhvert innser at jeg har rett, for det har jeg jo ... he . eh . hm ) . kriminalomsorgen favner over så mange fagområder, at jeg syns det er rart man ikke samarbeider mer enn man gjør . eller, hva vet jeg, kanskje det allerede foregår erfaringsutveksling mellom alle etater og brukere av fengselsinstitusjoner ? fengselet er mystisk og hemmelig, og har vært bortgjemt i en skog siden middelalderen . jeg tror det hadde gagnet samfunnet dersom man kunne innse at motsatt taktikk hadde vært lurere . da ville det også vært lettere å diskutere og finne løsninger på diverse, for når noen vet alt og andre ingenting, er det vanskelig å få igang en skikkelig debatt .

copy / paste

dagens artikkel i sunnmørsposten (som kan lastes ned her) ::

ser han har lånt litt fra artikkelen på kriminalomsorgen.no, men det er vel sånn man unngår overtidsarbeid og utbrenthet . gøy, uansett, spent på hvordan lokalbefolkningen evt reagerer . også ganske interessant å erfare hvordan noe man sier får en litt annen betydning idét ordene føres av en annens hånd . men . misforståelser er kjernen til all god underholdning, eller hur ? i dette tilfellet er det vel strengt tatt ikke snakk om misforståelser, snarere litt flåsete utsagn fra undertegnede . men jeg har hørt at 'flåsete' kommer for fullt i 2010, så . you read it here first .

toppkarakterer og andre karakterer

det viser seg at bare noen nevner ordet 'toppkarakter', blir folk plutselig veldig engasjerte . i dag ringte to personer med spørsmål relatert til soningssenteret mitt, og jeg lurer meg på om de hadde slått på tråden dersom det hadde stått en annen bokstav på vitnemålet (som jeg forresten ikke har sett noe til, kommer det i posten, eller??) . jeg har gjennom studiet erfart selv / blitt fortalt at karakterene vi får på ntnu ikke har noe å si for videre liv og karriere (noe som burde stemme, da man på de fleste (?) andre arkitekturundervisningsinstitusjoner kun får bestått/ikke bestått), men det har tydeligvis noe å si for presseomtale . det vil si, hadde jeg fått en annen karakter, hadde ikke presseansvarlig ved fakultetet (A) sendt ut e-mail til diverse med mitt prosjekt, noe som jo ga meg et gratis dytt i baken (D leste artikkelen til C, som hadde lest artikkelen til B, som hadde blitt tipset av A) . istedet ville jeg da vært nødt til å jobbe litt mer selv for å få presentert det rundt omkring . flaks for meg at sensor likte den klamme arkitekturen min (åja, vi liker ordspill) .

verdt å nevne at jeg aldri har vist / blitt spurt om å vise karakterutskrift når jeg har søkt på jobber i inn- og utland (les :: sverige), så i den forstand er karakterer tydeligvis / heldigvis av liten betydning .

en av de som ringte, ringte fra sunnmørsposten; vel å merke ikke han samme som ringte under diplomutstillingen . av dette trekker jeg forhastede konklusjoner, som jeg skal la være å offentliggjøre .

god jul

sånn . da var artikkelen på kriminalomsorgens nettsider på plass (helt uten familiebilder og denslags) . har også sendt en teaser til ålesund fengsel, og venter spent på reaksjoner derfra .

fikk tilsendt en skriftlig tilbakemelding fra sensor for litt siden . det er ikke helt vanlig at sensor leverer fra seg noe skriftlig, det er ihvertfall ikke obligatorisk, men det kan være nyttig for studentene, selv om vi har lange gjennomganger i auditoriet . denne muntlige tilbakemeldingen kan være vanskelig å svelge, og ofte er man så stressa og nervøs på forhånd, at man egentlig ikke får med seg noe av det som blir sagt (eller man kan være for opptatt med å gjemme seg under pulten, da får man heller ikke med seg alt) . det var hyggelig lesestoff, heldigvis, og det var interessant å se hvordan sensor beskrev oppgaven rent konkret . takketakk, mr corneil .