hvile gjør mester

midtsemester gjennomført med brask og bram, og bare litt roping. jeg er klar for at fantastisk arkitektur skal utfolde seg på tegnebord og modeller foran meg, må bare ha en liten sommerferie først.

brb

visitor

fikk mail fra røde kors i dag : jeg har nemlig meldt meg på deres visitortjeneste-kurs, og

jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.

fra mailen :

"Formålet med Visitortjenesten er at Røde Kors frivillige skal besøke innsatte i fengslene. Røde Kors visitorer skal være til støtte for innsatte som trenger noen å snakke med. Ensomheten bak murene kan til tider være svært vanskelig for de innsatte og visitorbesøket er som oftest et kjærkommet tilskudd til en monoton fengselshverdag. Kjernen i Visitortjenesten er den fortrolige en-til-en samtalen. Visitorene skal møte den innsatte med respekt uavhengig av hvilket lovbrudd den innsatte har gjort. Å skille mellom ugjerning og mennesket bak, er en utfordring for visitoren. (...) Å lytte og ha empati er en hovedoppgave. En god visitor må kunne kommunisere med folk."

Poenget er altså at det er uvurderlig for en innsatt å ha noen 'uten agenda' å snakke med - en person som ikke har til hensikt å rehabilitere, analysere, kategorisere og så videre (beklager eventuelle assosiasjoner enkelte måtte få til pompel og pilt, og som derav får vekket traumatiske minner, jeg er for ung til at dette inntreffer hos meg, og har derfor begrensede muligheter til (og behov for) å stoppe det før det er for sent).

jeg gleder meg! 

selv om kurset blir holdt dagen etter innlevering av denne bloggens hovedtema : diplomoppgaven min.

__________________________________________________

2 minutter etter postet innlegg, kom det en bekymringsmelding dalende ned i min elektroniske postkasse.

min kjære mor ble selvsagt ytterst bekymret for meg etter å ha lest innlegget. og jeg kan presisere at det ikke er alle innsatte som får tilbud om visitor, de som blir regnet for å være farlige eller manipulerende vil sannsynligvis ikke få tilbud - noe som selvsagt også kan diskuteres!

jeg tror ikke jeg skal kunne omvende innsatte med samtaler, det er jo nettopp det som er greia - som jeg også skreiv over - meninga er at de skal ha noen (ikke-lovbrytere / ikke-ansatte) å snakke med; man snakker om vær og vind og ingenting, ikke om saken deres og ikke om hvordan de skal kunne bli bedre mennesker og denslags. dette er ikke noe jeg hadde meldt meg på hvis jeg ikke hadde visst hva jeg begikk meg ut på, og jeg må uansett gjennom kurs og intervju for å finne ut om jeg i det hele tatt er egnet, så det er ikke sikkert jeg noen gang kommer så langt at jeg faktisk får besøke noen. 

i'll let you know. (med mindre det bryter med taushetsplikten, eller med mindre det er lurt å la være for mitt eget privatlivs skyld.)

dressur

i dag lærte jeg noe av å se på et program om hundedressur. ikke om hundedressur (eller det gjorde jeg forsåvidt også, men har ikke noen umiddelbare planer om å gå til anskaffelse av hund med det første), men om fengsel. fengsler. fengselslivet. bruken av fengselsoppholdet. noe sånn.

(ikke nok med at ordet 'fengsel' gir negative konnotasjoner rent innholdsmessig, men jeg syns personlig at det smaker litt vondt i munnen også. en dårlig kombinasjon av bokstaver, rett og slett. det butter meg imot å uttale det høyt, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har skrevet det feil - og jeg har skrevet det en del ganger i løpet av de siste månedene, så det burde ligge i fingrene etterhvert)

uansett : et kvinnefengsel i USA jobber med å rehabilitere 'problemhunder' - hunder som egentlig skulle avlives, men som istedenfor blir sendt i fengsel, rehabilitert av de innsatte, for deretter å bli adoptert av familier. fantastisk! 

nå kunne jeg holdt et lite foredrag om samspillet mellom mennesker og dyr, trukket inn min fars historier om fjøsliv og melking av kyr (evt molking, siden han har en tendens til å gjøre ryfylking av seg når han snakker om gårdsdrift), og jodlet i vei om hvordan innsattes erfaring av kontakt med dyr kan få dem til å få større tro på seg selv, og at dette igjen kan bidra til at de får lyst til å ta tak i livet sitt og gjøre noen endringer (men at dette med å skulle gjøre lovbrytere til 'bedre mennesker' skaper visse moralske dilemmaer), men istedenfor skal jeg legge dataen fra meg, ta fram blyant, conté, blekk og papir, og sette igang med snitt- og fasadeskisser.

wish me luck.

hurra!

jeg la fra meg betongskivene.

og fortsatte med tomtedisponeringen - som hadde sine feil og mangler.

men jeg tror jeg har fått et aldri så lite gjennombrudd.

selvfølgelig måtte det inntreffe i åtte-/ni-tiden, det er da det skjer, enten det er morgen eller kveld.

og mens jeg plundrer med mine saker, foregår det moraldiskusjon på høyt nivå på andre siden av rommet. det er gøy å høre på. gøy? interessant er kanskje et mer treffende, og intellektuelt ord å benytte seg av. og intellektuell vil man jo være. andreas syns vi alle skal kaste oss på første tog til land med mindre penger enn norge, og gjøre noe bra for verden. det er jeg enig i. det er vel de fleste enige i. jeg er glad noen, som andreas og 'de andre', faktisk gjør noe, og ikke bare snakker (eller skriver) om hvor bra det hadde vært hvis alle bidro. jeg jobber i det små, og er likevel fornøyd med det.

bloggens påvirkningskraft

jeg inspirerte min mor til å kjøpe Asfalt

sa hun stolt og ga seg i kast med betongskivene

mitt kit 2

frodige urter i vinduskarmen (sammen med konseptet mitt fra fjorårets kurs)

en reddikspire utviste beundringsverdig livslyst, men har i skrivende stund måtte gitt tapt. r.i.p.

ingenting skaper entusiasme som fredagens vinbingo. ikke-kit'ere er også velkomne - 32 kr brettet og 4 flasker vin kan bli dine (med mindre 'enkelte personer' er med, that is..)

mandag morra blues

Jeg plundrer litt med tomtedisponeringen - hvor de ulike delene av fengselet *kremt* soningshuset, skal ligge, og har etter litt logisk tenking og flytting av papirbiter kommet fram til et utgangspunkt. Tanken min er at prosjektet blir delt opp i flere bygningsvolumer, sånn i teorien ihvertfall, og at disse blir knyttet sammen ved hjelp av 'korridorer' og en 'ringmur' som bukter seg litt fram og tilbake etter behov (noen av funksjonene skal ligge utenfor, noen innenfor og noen blir liggende på begge sider). Dette blir jo noe annerledes enn dagens byggerier, som jo er omringet av en mur med et bredt belte av ingenting på begge sider, sånn for sikkerhets skyld. Man skiller mellom ulike sikkerhetstiltak innen et fengsel - organisatorisk, dynamisk og statisk. Organisatorisk sikkerhet omhandler måten fengselet drives på, hva man gjør der, hvordan de innsatte blir behandlet osv. Statisk sikkerhet er sikring i form av overvåkning, gjerder, låser, gitter osv. Dynamisk sikkerhet handler om forholdet mellom de ansatte og de innsatte. Poenget er at dersom den dynamiske sikkerheten er høy nok, vil man redusere/forebygge det den statiske sikkerheten trengs for. Hm, ble det rett formulert? Ansatte som har god og ærlig kontakt med de innsatte, vil merke på stemningen om det er noe 'på gang', være seg narkoinnsmugling eller aggresjons-/frustrasjonsutbrudd osv. (Nå skulle jeg egentlig bare skrive et kort blogginnlegg med litt oppdateringer på hva jeg driver på med for tiden, men så sklei det ut igjen, gitt...) Jaja, jeg prøver nå å legge til rette for et fengsel hvor man i framtiden kanskje kan lage åpninger i/fjerne deler av/flytte på ringmuren dersom kriminalomsorgen skifter retning, og man innser at det å sperre folk inne ikke er the way to go. 

Ellers tegner jeg litt innimellom, har forelsket meg litt i Luis Barragáns betongskiver, og det å putte fargepigmenter i betongen kan jo være lurt i et fengsel, så slipper man grå monotoni/avflasset maling. Hurra!

Og så har jeg besøk av to hyggelige elektrikere i hjørnet mitt, som legger opp nye føringer. Det blir veldig praktisk sånn under arbeidet - men som Anne påpekte under lunsjen - kanskje litt kjedelig under utstillingen...! Tips om hvordan man kan inkorporere strømføringskabelboksesak i utstilling mottas med takk. Jeg tenker å montere plansjene mine på plater og sette de oppå - hvis jeg skal stille ut der hvor det er strømføringskabelboksesak, vel å merke.. Kanskje ikke det viktigste å bruke tid på for øyeblikket. Ellers kjenner jeg en svak irritasjon over at strømføringskabelboksesaken ble montert 5 cm under vinduskarmen, istedenfor i flukt med den, sånn at jeg kunne fått litt dypere vinduskarm, men nå kommer den forsåvidt i flukt med/underkant av tegnebordet, og det er jo kanskje kurant. Blablabla og takk for meg.

oppdagelser gjort i excel

Så jeg sitter her da, og konkretiserer romprogrammet mitt - noe som går ut på å gå fra å si at det skal finnes en administrasjonsavdeling, til å si at denne skal inneholde så så mange kontorer, toaletter og bøttekott og så videre, noe mange gjorde under forarbeidet, men ikke denne jenta, nei. 

Uansett, Excel er jo kjent for å kunne gjøre utregninger underveis; man skriver inn formlene og etterhvert som man fyller ut boksene, oppdateres sluttsummen. Og det ble en interessant erfaring, for mens jeg trodde bygget mitt skulle være på 6000-7000 m2, forteller Excel meg at det blir på nærmere 12000 m2. Tomta er mer enn stor nok, altså, og jeg visste jo at jeg hadde påtatt meg en kompleks oppgave, men det var da voldsomt...

Jeg er ikke stressa. I'm all over it. I can do it. I can manage.

En digresjon : fikk utlevert et eksempel på et romprogram for en utvidelse av et eksisterende fengsel, som i utgangspunktet er ubrukelig da det overalt står "sambruk krever justeringer", og hele skjemaet er overstrødd av spørsmålstegn. Et av punktene pådro seg likevel min oppmerksomhet :

Rom nr. 16 : Rom til venting - stripping med urinprøver - uten vann

Innbydende? Trodde ikke det.

Jeg er ihvertfall så og si i rute i forhold til framdriftsplanen min, og neste uke står i konstruksjonens og materialenes tegn. Lenge leve tektonikken!

tektoni´kk en gr.

• eg. arbeid i tre
• læren om behandlingen av forskjellig slags materiale til bygninger og bruksgjenstander og om bruken av det i konstruksjon og kunstnerisk utforming
• håndverkets omdanning til kunst
• (geol.) geotektonikk, læren om jordskorpens bygning og struktur

(hentet fra www.ordnett.no, min favorittinternettside. mvh benedikte 'ordnerd' landsnes)

salg av gips

Jeg benytter anledingen til å spørre allmennheten om de vet om steder i Trondheim/internettsider hvor man går kjøpt gips (i pulverform som man blander med vann, og så blir det litt varmt, så putter man det i en form og venter litt og så tar man formen av og voilá).

Anyone?

(vet om Panduro, men der er det jo fryktelig dyrt, og jeg trenger en del)

upsi

Interessant artikkel, enda mer interessante kommentarer.

"Har du brutt loven flere ganger tidligere så viser du klart og tydlig at du aldri lærer, og burde vært satt inn på livstid, for å beskytte samfunnet" - Howie

Ja, det høres jo veldig lurt ut. Ikke korttenkt i det hele tatt.

Heldigvis finnes det saklige innlegg også (saklige etter min mening, that is).

"en skulle tro at en tung kriminell vil ha lettere for å bygge lojalitet mot et samfunn som har behandlet henne rettferdig og konsekvent hele veien" - Råbertå Låreti (og jeg liker at Råbertå skriver 'hun' og ikke 'han') 

Jaja, jeg må tilbake til situasjonsplanen min.

sorgenfri

I dag kjøpte jeg 'Sorgenfri' for første gang. Bladet som altså er Trondheims svar på '=Oslo' og 'Asfalt' i Stavanger. Har møtt mannen som står på Bakklandet mange ganger, men han tar jo selvsagt ikke kort, og jeg går sjelden rundt med kontanter (altså ingen vits i å rane meg, bare så det er sagt...) - men i dag! I dag fikk jeg lettet litt på samvittigheten etter så mange 'du, jeg har ikke cash på meg...'. 

Det føles bra.

Og det lukter godt! Og artiklene er rätt bra også.

Går det an å abonnere, lurer jeg på nå? Eller må jeg bare alltid huske å ha en femtilapp i lomma?

Hva har dette med temaet mitt å gjøre, lurer du kanskje på. Ca. 60 % av de som sitter i fengsel i Norge, har rusproblemer. Det at rusmisbrukere får muligheten til å gjøre et ærlig arbeide istedenfor å måtte ty til ymse kriminelle handlinger for å få tak i penger, er noe som igjen fører til at de slipper å risikere å ende opp i fengsel for de kriminelle handlingene de må begå for å få tak i disse pengene. På samme måte som tidligere domfelte, kan tidligere rusmisbrukere også ha problemer med å skaffe seg jobb, og denne ordningen gir uansett flere positive bivirkinger; som styrket selvfølelse og opplevelsen av nettopp det å gjøre noe nyttig, være viktig for andre og bidra til det berømte 'fellesskapet'. Det er vel også kjekkere å selge et blad folk er interessert i å lese, enn å sitte med en kopp på gata, både for den som sitter der og den som går forbi. Jeg syns dette er et utrolig bra tilbud, og håper det er noe som er kommet for å bli (det har vel pågått i Oslo i ganske mange år nå, har det ikke?), og kanskje det kan bli noe mer enn et blad også etterhvert!

mvh Benedikte,

heretter fast kjøper av Sorgenfri, =Oslo og Asfalt, avhengig av hvilken by jeg befinner meg i.

ny lov fra 2012

Det ble i dag vedtatt en ny straffelov. Utvikling er bra, men jeg vet ikke om jeg er så enig i at skjerping av straffer er det rette virkemiddelet, selv om det ser fint ut på papiret. Kommentarene nederst på linket side er likevel interessant lesestoff :

innvandrerne har skylda.

få tilbake løsgjengerloven.

det hjelper for ofrene å vite at domfelte skal sitte lengre i fengsel.

osv.

men det er takk og lov mer saklige innlegg her enn på *kremt* andre nettnyhetsformidlere.

jadah!

Jeg har latt meg inspirere av to bygninger : St. Peters Seminary i Cardross (ja, det fantastiske byggverket nevnt under et sted) og La Tourette utenfor Lyon (dvs. 'the Monastery of Saint Marie de la Tourette', som er dets fulle og veldig kronglete navn). Førstnevte tegnet av ... hva var det nå de het igjen.. Gill.. wikipedia! brb (dvs : 'be right back', til de av dere som ikke tilbrakte barndommen på mIrc. Jeg gjorde ikke det altså, men man plukker jo med seg litt. roflmfao, for å si det sånn).

Anyhow.

St. Peters Seminary, også kalt St. Peters College og diverse annet, er tegnet av Gillspie Kidd & Coie - som det er plent umulig å oppdrive informasjon om på vårt kjære bibliotek! La Tourette er tegnet av Le Corbusier (Corbis, blant venner), som det er litt for mulig å finne informasjon om på vårt kjære bibliotek. Poenget mitt er : jeg syns jeg så litt likheter mellom disse bygningene - og jammen : i følge en fyr som skreiv et essay i en bok om Le Corbusier/Corbis, var de da også inspirert av nettopp La Tourette i sin prosjektering av St. Peters. Wohoo, Benedikte - arkitekturhistore : 1 - 0

Ellers går det så som så. Jeg skal ha veiledning i morgen. Det trengs. Jeg gleder meg.

bff

Det er kanskje en selvfølgelighet, men gode venner er jammen meg kjekt å ha! Jeg har hatt stillstand i hodet de siste dagene (kvartlivskrise, say no more), men i går kveld var jeg hos Ylva og 'hjalp' henne med prosjektet hennes, som skal leveres på onsdag. Egentlig var jeg bare der for å spise sjokolade, drikke øl, samt stjele konseptet hennes, men det siste der trenger vi jo ikke si høyt, sssh.. Det er alltid inspirerende å snakke med henne, hun er usedvandlig tydelig på hva hun jobber med, mens mange andre (ja, ikke jeg altså!) stort sett bare slenger ut noe og finner begrunnelsene etterpå. Eventuelle arbeidsgivere får herved min anbefaling!!

Så i dag gravde jeg fram det jeg hadde av arkitekturrelatert litteratur i bokhylla, skumma gjennom det, og har produsert ikke mindre enn .. teller.. 7 skisser. Ikke imponert? Nei vel, jeg er ikke ferdig enda.. Neste uke skal stå i modellbyggingens navn - jeg gleder meg!

Ellers har det i dag rent inn med 'tips en venn'-linker fra folk, både via e-mail og facebook, kanskje noen gidder å sende en melding også? Oi, virker kanskje litt sarkastisk nå, det var ikke meninga! Jeg syns det er kjempegøy at folk tenker på meg når de leser om fengsler! Haha, jaja, eh, he, hm. Keep it coming, boys and girls! Ellers syns jeg det er godt å høre at det skal bli gjort noe med besøksrommene, det er mye trist der ute!! Og kanskje noe mer enn å kjøpe inn nye leker og en ny sofa?

en skrue løs

Faren for å bli en aviskommentarblogg er overhengende, men her har jeg jo gratis argumentasjon for å droppe gitter foran vinduene - de får det jo løs likevel!

Når det er sagt, er det også sagt av en ansatt ved et fengsel, at de innsatte egentlig bør vite at de kan rømme - hvis de virkelig vil. Et potte tett fengsel gir større fare for sikkerheten til de ansatte, når en innsatts eneste mulighet i desperate øyeblikk, er å ta noen som gissel. Nervøse ansatte er ikke akkurat optimalt for forholdene innenfor murene. Og for å være helt ærlig: hvis man greier å få løs et gitter og forsere to piggtrådgjerder og en ringmur, da har man kanskje fortjent å slippe løs? 

Det kom heller ikke som en bombe at en fyr fra FrP fremmet behovet for 100% rømningsfrie fengsler, partiet er jo også for skjerping av straffer, sånn på generell basis, til tross for at undersøkelser viser at straffens strenghet/lengde ikke har noe å si på hvorvidt en kriminell handling blir begått eller ei. Akk ja.

Funfact : nye Halden fengsel bygges uten gitter, men med vindusglass man trenger 30 minutter og en øks for å få hull på. Glasset i vinduene i Bergen fengsel er av samme ulla, eh, samme glasset, men her har de satt på gitter i tillegg - for at folk som ser fengselet utenfra skal bli betrygget. Lenge leve fengselsarkitekturens symbolbruk!

I dag gjorde jeg meg ferdig med 'Overvåkning og straff' av Michele Foucault. Det var en strabasiøs opplevelse, men han har mye bra på hjertet, innimellom avsnittene jeg ikke egentlig forstod noe av (eller er det sånn man ikke skal innrømme??). Anbefales til alle som fortsetter å lese en bok selv om det butter litt imot, og til dere andre også.

fengselsleger og andre luringer

man lurer på hvorfor det er så lett for innsatte i norske fengsler å få tak i narkotika.

men nå har de funnet løsningen!

jaja, man trenger jo ikke hyre folk til å snike seg rundt i buskene og kaste ting over ringmuren, når man like gjerne kan få det av legen sin...

blekk og papir

jeg tegner med blekk. jeg er ikke spesielt flink. men det er spesielt gøy.

ellers jobber jeg med romprogrammet mitt. det känns tråkit.

arkitektens skrekk : det hvite, tomme papiret 

(har ikke engang fått av hetta på pennen!)

arkitektens trøst : her representert av fallopia aubertii

fengsel = hotell

Betale for å bo i fengsel?

Jaja, hvorfor ikke.. Så hyggelig er det altså i fengslene i USA, at man nå kan betale for å bo der. I Stockholm finnes det også et fengsel som er bygget om til hotell. Lenge leve transformasjonspotensialet!

mitt kit

fine kotene

uhu + kahn + gonzo + mac = diplom 

alle de fabelaktige tegningene som venter på å bli tegnet

modell 1:500

room with a view (over bil nr. 17599157, fokus bank og inngangen til solsiden)

min helt

det har ingenting med fengsel å gjøre, men jeg har funnet meg en ny helt (på linje med Banksy og David Shrighley)

: Jan Groth

den som kunne tegne streker som han.......

ellers hopper jeg vilt og hemningsløst mellom 1:500-modell, programutvikling, konseptutvikling og 1:50-skisser av cella/boenheten. 

hvor ble benedikte 'strukturert' landsnes av? 

i seem to have misplaced her.....

til inspirasjon

things i found on the site

sang_1

All of the prisoners serving life sentences
Wait for the earth to suddenly shake
For the walls to somehow suddenly come crumbling, tumbling and
For the bars to somehow magically break

There's nothing wrong with them
That a thousand bucks can't fix
That a thousand arms can't hold down
In the ground they're tattooing the stones with
Cusses like cavemen - your momma was here

But they want to run through the air with no barriers or obstacles
Gunmen or guard dogs or priests
And to rise from the mud and start over and over
With the people all dead.

If Hans Christian Andersen could've had his way with me
Then none of this shit would have ever gone down
In my cell I'm tattooing myself with
Mermaids and swallows and though I do swallow
My mama thinks I'm grown but I'm really just little
And someday I will remember

Someday I will remember
Someday I will remember

prisoners / regina spektor

de normale og de avvikende

Jeg får ikke til å gjøre det jeg skal, så jeg gjør noe annet istedenfor.

Var på excenteraften med Thomas Hylland Eriksen for noen dager siden. Jeg gikk glipp av kunstbachelorenes vernissage på Galleri KiT og den etterfølgende festen, og fikk ingen med meg, så jeg satt nå der alene med notatboka mi, men det var greit! Mannen er tilsynelatende gal, snakker fortere enn jeg greier å tenke, og jeg fikk stadfestet min hang til snåle mennesker. Ble gående bak ham hele veien fra lyskrysset og inn i storsalen, men kom ikke på noe lurt å spørre om, så det ble til at jeg bare gikk og stirret ham i nakken, uten at det så ut til at han la noe videre merke til det...

"Normalitet er en forutsetning for avvik og vice versa. Når man definerer noe som normalt, definerer man automatisk noe som unormalt"

- fra samfundets annonse

Hva som er normalt kommer an på hva man ser etter, og fra hvilket perspektiv man ser fra. Avvik fra det normale er mer interessant, og pirrer nysgjerrigheten vår, selv om det også er litt skummelt, noe mange ikke ønsker å være en del av. Jeg gikk på Kongsgård vgs, sammen med resten av Stavangers 'rare' befolkning. Overhørte for noen år siden (ja, det er flere enn noen år siden jeg gikk der.. sukk..) en samtale mellom noen jenter på bussen : "hu har blitt heilt rare itte hu bjunnte på kongsgård". Elevmassen på Kongsgård består av folk som handler klærne sine på fretex, de høyre-radikal og de venstre-radikale. Har du ikke sterke meninger om den politiske dagsorden, har du ingenting på Kongsgård å gjøre. Jeg, som ikke engang visste om jeg var for eller mot EU (det gjør jeg forsåvidt fortsatt ikke..), og som handlet klærne mine på H&M og BikBok (det gjør jeg forsåvidt fortsatt..), gled rett inn blant folk flest, men idet jeg gikk inn smijernsporten ble jeg med ett skikkelig unormal. Samme opplevelsen hadde jeg et par ganger i Stockholm. Emoene, som stort sett skiller seg en del ut når de går på gata, hadde en slags uformell samling på T-Centralen hver lørdag mellom 12 og 14, og bommet man på oppgangen og måtte gå gjennom mengden av svart/hvitt/striper/neon/nagler, var det ikke lenger jeg som var normal og de som var unormale. The story goes on...

Er det 'normale' tilfeldige konvensjoner, sosialt konstruert i samfunnet man befinner seg i der og da, eller er det noe universelt over det? Hvordan skal man definere hva som er normalt, og hvem har rett til å bestemme det?

I Norge begrunner man fengselsstraffen med frihetsberøvelse, men de innsatte skal også gjennom en 'normaliseringsprosess' for at vi andre skal få en rettferdiggjørelse av innesperringen. "Neinei, vi sperrer de ikke bare inne, de skal jo rehabiliteres!"

Retten til å bli akkurat som alle andre.

Men det ligger en frihet i det å være avviker.

I fengselet sitter det mordere. Der sitter de, sammen med tyver, voldsmenn, voldtektsmenn, pedofile, narkomane og alle andre som tilsynelatende ikke bidrar med noe positivt til samfunnet. De er også sønner, fedre, brødre, ektemenn, kjærester, onkler og bestefedre, men det prøver vi å ikke tenke på. Å benevne dem som kriminelle gjør det nemlig så mye lettere å legitimere måten man behandler dem på. ”Marginene mellom fattige mennesker og lovbrytere [er] historisk sett veldig små” (A.H., s 121, 'straff i det norske samfunn'), og den største prosentandelen av fangebefolkningen i Norge består nettopp av folk med store rus- og/eller alkoholproblemer, som sitter i fengsel kun i noen måneder, men som stort sett kommer tilbake om og om igjen. Spiralen fører dem nedover og strake veien inn i kasjotten, hvor problemene eskalerer, og sånn går no dagan. Nå som før befolkes fengslene av samfunnets fattige.

Enhver mening, holdning, verdi og bedømmelse har et ståsted i et bestemt perspektiv. Verden fargelegges bevisst eller ubevisst av vår egen utkikkspost, noe vi ikke alltid er klar over. Ofte tenker vi at våre egne meninger, holdninger, verdier og bedømmelser er en selvfølgelighet, og deles av alle andre. Mange kriminelle forklarer handlingene sine med at ‘det ligger i blodet’ – det er noe som er medfødt, og ønsker ikke å ta det i det 'normale' samfunnet, et samfunn de mener hindrer dem i å leve livet. Kan et menneske endre seg fra et verdisett, hvis det forklarer sitt verdisett ut fra en skjebne eller andre utenforliggende årsaker som fraskriver eget valg eller ansvar? Å være klar over sin egen ansvarlighet er å være klar over at man skaper sitt eget liv, skjebne og følelser – man kan ikke beskylde andre for verken positive eller negative ting som skjer i livet. Kan man endre seg mot et nytt verdisett, når dette blir valgt fordi noen andre sier det er rett? Hva er ‘normalt’, og hvem skal bestemme hva det er? For en kriminell er kriminelle handlinger det ‘normale’, og å tre inn i det ikke-kriminelle definerer som ‘normalt’, vil være å tre inn i et ukjent samfunn, en verden som i begynnelsen vil sette fokus på ens begrensninger og avhengighet av andre. Hvordan kan en ’kriminell’ innta et personlig forhold til de nye verdiene han er påbelagt? Verdsetter han sine verdier etter å ha foretatt en oppriktig gjennomtenkning, eller lar han andre bestemme hvilke verdier han skal ha? Hvilket forhold får han i så fall til de nye verdiene? Man kan ikke tvinge moral over på andre, det må komme innenfra. Nietzsche (ty. filosof) omtaler flokkdyrets (menenskets) holdning til moral som en ‘upersonlig plikt’, og beskylder denne for å ødelegge menneskets refleksjonsevne gjennom sin bestemmelse av et standardisert ståsted som mennesket skal se verden ut fra. Istedenfor å resonnere seg fram til det riktige valget, forholder man seg til argumenter man finner ferdigsydde i allmenne normer og regler.

Hvorfor i alle dager sitter jeg her og skriver om moral og perspektivisme når jeg egentlig skulle ha tegnet et fengsel?

Jeg lurer meg på om et samfunn uten lovbrytere (eller normbrytere som en eller annen beskrev det som, og som på mange måter er en mer passende beskrivelse) egentlig er noe å strebe etter? Et samfunn behøver en viss motstand for å videreutvikles, og folk som gjør opprør mot dagens normer bør bli sett på som ressurser, snarere enn problemer vi prøver å kvitte oss med. Jeg har skrevet det før, og jeg skriver det igjen - i 1972 var man per definisjon kriminell hvis man hadde seksuelt samkvem med en av det samme kjønn. Jeg mener ikke at det burde være greit å ta livet av mennesker, men det er helt sikkert noen av punktene i dagens straffelovgivning vi hadde greid oss fint uten. Vi har nettopp kriminalisert prostitusjon, var nå egentlig det så lurt? Er det ikke andre ting vi kunne gjort for å begrense omfanget? Kriminaliseringen av det har ihvertfall ikke fungert hittil, det virker for meg som en 'lettvint' løsning på et mye mer komplekst problem, og hvis det er jentene som blir tvunget til prostitusjon man ønsker å hjelpe, virker det rart å da gjøre dem til kriminelle og eventuelt putte dem i fengsel, selv om noen sikkert vil trives bedre der enn på nærmeste gatehjørne.

Nå har jeg skrevet for mye igjen. Jaja, off to school, jeg har en modell å lage!

ordspill og sånn

Forresten, bor man i Ålesund, kan man stikke innom fengselet der for å kjøpe div. ting de innsatte lager. Hva med en fluktstol? Eller kanskje en rømmebolle?? hee hee hee..
IKEA Vasli Tre as

Jeg har fått en del tips og triks fra de innsatte jeg har snakket med. En innsatt et sted bad meg om å legge ekstra mye omtanke i parkeringsplassen. Og en varetekstinnsatt et annet sted bad meg om å tegne inn mange nok rømningsveier. Da lo vi litt sammen. Ironisk nok er jo alle avdelinger i norske fengsler godt utstyrt med disse grønne rømningsveiskiltene, bare sånn for å gni det inn.. 

Galgenhumor er greit å ha.

"ved brann - huk tak i nærmeste nøkkelknippe og prøv å låse opp døra før du brenner inne"

(ps. fengslene har gode rutiner og mange brannøvelser for å sikre at alle innsatte kommer seg ut ved brann. just for the record.)

st.peter's

Alterrommet i St. Peter's før og etter. Dvs etter og før. Har ikke heeelt orden på bildeopplastinga på blogspot, ser jeg. Har x antall bilder til, men de av dere som er facebook-venn med meg, får sjekke ut 'bread and cheese'-albumet, og de av dere som går for å se på diplomutstillinga, når den tid kommer, får nyte noen vakre bilder i et av heftene mine der (selvsagt ikke de samme som jeg har lagt ut på nett, bare for å gjøre det hele litt mer spennende). De andre av dere får se å komme dere til Cardross utenfor Glasgow fort som fy! Det gjelder forøvrige dere som tilhører de første to gruppene også - detta må oppleves, dere!! Gå gjerne i skumringen for et ekstra kick, eller på en solrik dag for økt kontrast mellom de små mørke hullene og resten. Husk sko med tykke såler, flipflops anbefales ikke.

jobbe ja, det var det jeg skulle! slaters!

om skitne folk vi ikke vil vedkjenne oss

Tomta altså. Den ligger jo ganske sentralt plassert på Moa i Ålesund kommune. Og de fleste ålesunderne hever både ett og to øyenbryn når de får høre om at det "skal" komme fengsel der (fengselet ønsker å bygge der, men tiden vil jo vise om de får lov..). Den vanlige oppfatningen er jo at fengselet bør ligge bortgjemt, gjerne inni en skog, og ihvertfall utenom allfarsvei. Og for å være helt ærlig  - det var sånn jeg også tenkte da jeg først gikk igang med denne oppgaven. Jeg så for meg en fin knaus med utsikt over fjorden, og måtte gå en runde og to med meg selv før jeg bestemte meg for å likevel prosjektere midt i smørøyet. Da tilfredsstiller det meg å finne ut hvorfor jeg tenkte som jeg gjorde. I början, anno middelalderen cirka, da fantes ikke fengselet i dagens forstand - man puttet løsgjengere og opprørere og lovbrytere i små rom der de kunne tenke over livet, evt satt de der fram til de skulle tortureres/henrettes/landsforvises. Disse rommene var enten plassert i bymuren, eller i egne lokaler utenfor byen. Andre ting som lå utenfor bymuren var f.x. galehuset og sykehuset. Altså puttet man alle som var litt annerledes utenfor bymuren. Hvorfor? Fordi de ble ansett for å være skitne, og måtte for guds skyld ikke forsøple den rene, pene byen innenfor muren. Gjester til byen skulle også helst ikke kunne se at byen f.x. var plaget med pest og kolera, og derfor gjemte man de som hadde pest og kolera bort i skogen. Samme med kriminelle. "Hva? Kriminelle, nei. Nei, det har vi ikke i denne byen!!"

Rart å tenke på hvordan holdninger fra middelalderen fortsatt florerer i blodet vårt. Kommer det noen gang til å endre seg? Visse ting, som behov for gjengjeldelse og hevn, ligger jo i blodet vårt. Å ikke ha tanker om hevn når man blir utsatt for kriminalitet, er nesten umenneskelig. Og evnen til forsoning forutsetter et menneskesyn som skiller mellom person og gjerning, som kan kjenne igjen og respektere en persons menneskeverd til tross for de handlingene denne personen har begått. Greier dere det??

Jeg er ferdig med forarbeidet, og er i full gang med .. eh.. vedleggene.

påskeaktiviteter

Aiaiaiai, da var påsken over, og jeg våknet med et rykk da veilederen min ville ha et utkast til forprosjektet. Det fikk fart i sakene, ja! Utkastet er levert og til evaluering, og jeg er i Ålesund (på rommet til Anne Karin at the mo) og snakker med fengsel og friomsorg for å finne utav detta herane. Var i Bergen i to dager og snakket med regionskontoret, der de sitter og pønsker ut den kriminelle framtiden (eller var det den ikke-kriminelle framtiden??) for Region Vest (Hordaland, Sogn+Fjordane og Møre+Romsdal). Fikk også være med på et møte i fengselet, samt en brannøvelse, og med meg fikk jeg en hel liten regnskog med artikkler og brev som er sendt hit og dit og som forteller om hele prosessen bak prosjektet deres, som nå er prosjektet mitt - moahhahaa.

Jeg lovet innlegg om hevn og denslags, og det kommer etterhvert, må bare komme meg tilbake til notatene mine, som ligger i Trondheim:)

Eller har jeg brukt høytiden på å dra til Skottland, dvs Glasgow, Edinburgh, samt en snarvisitt innom .. noe på g.. dammitt.. Ok, byen en av Shakespeare sine karakterer skal dra til hvis noe skjer, for de (eventuellt) überintellektuelle av dere. Fikk sett en del sau, fikk sett en del stein, lærte at man kan datere bygningene etter fargen på steinen, og så! Så var vi innom St.Peters, et helt fantastisk sted som alle må dra til, nå! før det er for sent! Det er altså et kloster eller nonneskole eller noe lignende, som har blitt forlatt, og som nå står og forfaller for seg selv inni en skog. Selvsagt har Skottlands mange pøbler (samt Banksy, min helt!!) vært innom, tagget litt her, tagget litt der, revet ned en vegg, knust noen vinduer, og noe står sannsynligvis naturen selv for (som at taket har rast sammen og at de nedsenkete sitteplassene er fyllt med vann og denslags). Skal lashe opp noen bilder når jeg får tak i den rette ledningen (som ligger i Trondheim, sammen med de notatene), og noe kan dere jo se via linken. Ga en veldig spesiell stemning å se et alter nedtagget, vasse gjennom glasskår, krype over et sammenfalt tak, gå langs en korridor med mørke hull inn til div rom på den ene siden, titte ned i tomme hull i gulvet, se rundt et hjørne og ikke heeelt vite om du kanskje finner en narkis eller kanskje tilogmed et liiiiik, grøsser bare jeg tenker på det! ok, du skulle ha vært der, ikke helt det samme å lese om det - ihvertfall ikke med mine forfatteregenskaper:) Gøy var det, og da vi gikk, kom det noen fotografer som skulle ta nattbilder derfra, angrer på at jeg ikke ga de e-mailadressen min sånn at de kunne sende resultatet. Tror det må være en av Skottlands mest fotograferte greier, bortsett fra de sauene da, og så den der hårete kua. og Nessie. og all steinen. 

Etterpå kom jeg meg til Stavanger, og var innom fengselet der i to dager, sammen med Ylva Cecilie, og inspirert av klostergrafittien som jeg var, gikk jeg løs med sprittusj og svartmaling på de hvite veggene i den ene avdelingen, godt hjulpet av Per og Pål og Espen Askeladd og de andre innsatte:) Det var veldig gøy. Veldig veldig. Tror de andre hadde det gøy også, men skal kanskje ikke så mye rutineavbrudd til før det blir liv i leiren. Fikk positiv respons både fra ansatte og innsatte, selv om ikke alle var like fornøyd med at vi skreiv 'hvorfor' her og der ("åååe, nå bler eg jo minnt på det kver gang eg går ud dørå mi!"), men det er kanskje ikke så dumt å tenke over svaret en gang i blant.. Var interessant å overhøre samtalene de hadde seg imellom, tror ihvertfall ikke de tenkte over at jeg satt der nede på gulvet bak døra og malte - jeg hadde veeeldig lange ører i to dager:) Men den taushetsplikten, den taushetsplikten.. Mye vits å finne ut av masse greier, når man ikke får fortelle det til noen..

Hadde også noen ivrige, og dypt filosofiske diskusjoner på sene hyttekvelder i påsken, om moral og etikk og hvorvidt man er i stand til å ta frie valg og andre hverdagslige samtaleemner. Familien min hadde ganske gjennomsnittlige verdier, sånn statistisk sett, har jo lest meg opp på en del, så hadde hørt de fleste argumentene før. Kjekt for meg, da har jeg kanskje lært noe, da.. Dessverre er jeg en usedvanlig dårlig debattant, så fikk nok ikke overbevist noen i noen som helst retning. Skal ha argumentene klare til sensuren!

Ha! Dunkeld! ikke noe på g, noe på d! Jeg hadde jo notert det, bak den lille skissen av katedralen der, som også er litt stilig. Observerer at jeg har en forkjærlighet for ruiner - noen som kan psykoanalysere det??!? Observerer også at jeg har det med å skrive veldig lange innlegg her, når jeg egentlig skulle lese noe av regnskogen fra Region Vest.

Aye. Slaters!

tomt

Jeg har funnet meg en tomt. En tom tomt, men la oss ikke forsvinne hen i bokstavrim og denslags. Tror jeg skal la tomten være litt anonym så lenge, den var litt 'kjedelig', flat og tett oppi no greier, når jeg hadde sett for meg noe kupert og med nærhet til sjøen. Kanskje like greit at den ikke har nærhet til sjøen - litt småfrekt å friste de innsatte med den fantastiske naturen når jeg samtidig skal forhindre de i å bruke den, men.. Det er jo noe som kan diskuteres, uten at jeg var helt i humør til utsvevende anekdoter just nu. Skal se om jeg finner noen alternativer, og så skal jeg snakke med kriminalomsorgsfyren (ikke han fra diktet, men han fra bergen), og kanskje noen kommunefolk, og så får vi se hva det blir til. Jeg har forsåvidt begynt å planlegge tomten oppi hodet mitt allerede, så kanskje jeg bare skal drite i de ikke-eksisterende alternativene og gå for den flate tomme, tomten. Hm hm hm hm, tenke tenke.

Men jeg må gjøre unna selvangivelsen, jeg, og lese litt mer fengselsarkitekturhistorie før jeg tar kvelden. Har et langt innlegg om hevn og gjengjeldelse og middelaldersk menneskesyn og instinkter og denslags på vei, så det er bare å glede seg:)

poesi i prisonen

Du har to brudd fra før, ser jeg

(friomsorgsfyren tror han har oversikten)

To brudd er vel litt i underkant, tenker jeg.

Men sier ikke'no.

Beinbruddet i toogsytti.

Kragebeinsbruddet to år seinere.

Innbruddene gjennom hele nittitallet.

Sammenbruddet (ikke mitt, mutterns)

Gjennombruddet i etterforskninga (ikke mitt, politiets)

Du har to brudd fra før, seg jeg.

Sier friomsorgsfyren.

- en innsatt (publisert 19.april 2007)

Mulig jeg har blitt litt kriminalomsorg-nerd, men syns dette diktet var utrolig morsomt! Og så sier det jo litt om problemet i kriminalomsorgen i dag. Norske fengsler rommer mistillit og fiendtlighet mot fengselssystemet og dets representanter. ”Isolasjon er deres våpen, samhold er vår styrke”, som det står tagget på Oslo fengsels ringmur. En ansatt i et fengsel har en problematisk dobbeltrolle som fangevokter og omsorgsperson, samtidig med det generelle administrasjonsarbeidet. Fangene er gjort avhengige av betjentene, og det skjeve maktforholdet gir utfordringer i fengselshverdagen. Dette bidrar til at de innsatte i større eller mindre grad gjør det som forventes av dem, og godtar både det ene og det andre for å kunne få levelige vilkår. Selv om de ansatte tror de vet hva som foregår, gjør de innsattes tendens til å jatte med at dette ikke alltid er tilfelle. ”Man kan ikke forvente seg reell forståelse av eller innsikt i et annet menneskes liv når man parallelt utøver total makt over det” (A.H., s 128, 'straff i det norske samfunn'). Spurte en fyr i et fengsel jeg var i om han hadde noen tanker om hva som kunne gjøres for å endre dobbeltrolleproblemet. Det hadde han ikke. Og det har egentlig ikke jeg heller. Anyone??

religion og krig og politikk og sånn

Det positive er at jeg har mange gode grunner til å se på nyheter og debattprogram, har aldri vært så oppdatert på justis- og helsepolitikken som jeg er nå. Jeg er klar for stortingsvalg!

families

Vise ord fra David Shrigley, om hvordan alt var mye bedre før (?). Det er jo et tankekors hvordan vi stuer folk vi ikke lengre har bruk for bort i institusjoner, gamle inn i gamlehjem, (p)syke inn i anstalter, og fattige mennesker som kanskje ikke har gjort noe annet galt enn å bli hekta på amfetamin - de putter vi ligasågreit inn i fengsel. Slapp av, det er noen som bare bør bli holdt bak lås og slå, for eksempel den gale gale mannen som begynte å spise på sidemannen sin på en buss i Canada, eller kanskje Pahm, som insisterte på forvaring, faktisk er en mann med selvinnsikt - men det rare er at kannibalen er syk, trenger hjelp, og ender kanskje heller opp på et psykiatrisk sykehus hvor de ansatte er livredde mannen, og Pahm - som jo har selvinnsikt, han burde kanskje greie å holde seg borte fra å begå flere drap? eller..? vet ikke helt hva jeg skal tro og mene, jeg, hva er det jeg har rotet meg inn i??

Er det forresten noen som vet hvor 'home' og 'end'-knappene/hurtigtastene er på mac? jeg fant 'delete', men der stoppet det, gitt..

hjemme er der hvor jeg har mesteparten av maten min

en liten tanke tilbake til Sigrid sin diplom : hva er det å bo? hva er et hjem? osv. : Jeg er av de som kaller et hotellrom for 'hjemme', og med tanke på arkitektstudiet (for de fleste av oss bruker jo mer tid på tegnesalen enn hjemme), er dette kanskje en fordel for meg..

og nå er jeg hjemme! dvs. på plass på KiT! litt kaldt, litt mye piping fra dørene, litt mange folk som vil slippes inn hoveddøra - og da mener jeg ikke mine kjære medstudenter, men vilt fremmede folk som ikke syns det er det minste frekt å stå å stirre på meg gjennom vinduet mens jeg iherdig prøver å overse de ved å taste som en gal på dataen min! la det stå svart på hvitt : åpning av dør = 5 kr. kun kontant, eller kaffe. ingen krita. 

nok klaging - jeg stoooortrives her jeg sitter i det ene hjørnet av dansegulvet! og sannelig kom ikke Vaktmester'n og fiksa hullet i gulvet på kjøkkenet også:) Da må vi bare få ordna med strøm der inne, så er det meste i boks.

og jeg danner mitt teoretiske grunnlag as we speak.

ålesund fengsel??

I dag ringte herr Våge fra Kriminalomsorgen Region Vest, etter forespørsel fra meg om samarbeid vedr. nybygging i Ålesund. Og han var keen, han, så da blir det nok tomt i/utenfor Ålesund på meg!! juhu, ett skritt nærmere prosjektering - det kløøør i fingrene mine etter å sette igang, har skriblet litt allerede, men det blir litt vagt når man ikke har en tomt å forholde seg til. 

www.smp.no/article/20090203/NYHETER/110011303

Og en stor takk til Anne Karin, som tipset meg om dette:) nasjonal vennekrets er greit å ha.

kit

og jeg fikk tegnesalplass på KiT, kan puste lettet ut og se fram til de 30 sekundene det tar å gå hjemmfra til tegnesalen, etter 20.mars vel å merke.. gleder meg!! er i gang med å planlegge semesteret, litt sent ute føler jeg, men det er jo ikke det at jeg har drevet dank fram til nå, er bare så altfor mye teori å sette seg inn i. heldigvis for meg syns jeg det er veldig gøy å jobbe med, hvis ikke hadde jeg gitt opp for lenge siden..

oslo - bergen - trondheim

Jeg har vært på en aldri så liten Norgesturné for å kikke på noen av de mest omtalte fengslene i Norge, dvs fengsler jeg hadde hørt om/lest om i aviser osv før jeg begynte med mer grundig research. Jeg har vært i Oslo Fengsel (Botsen), Ila Fengsel, Bergen Fengsel og Trondheim Fengsel, og var i Stavanger Fengsel i jula. Fant fort ut at grunnen til at jeg har hørt om akkurat disse fengslene, er at det er her de lengste straffene i Norge blir sonet - altså er det her straffedømte fra saker som har vært mye omtalt i media sitter. For ordens skyld - har ikke gjenkjent en eneste person, og nei, jeg har ikke truffet Toska. Har heller ikke hooket opp med noen, til min svogers store lettelse. Generelt har de som har vist meg rundt vært forsiktige med å vise meg fram til de innsatte, i Trondheim fikk jeg ikke engang se forvaringsavdelingen. Greit nok. På et av fengslene derimot, fikk jeg en liten prat med to meget hyggelige menn, de bød på kaffe, smilte og var glade, og overrøste meg med tips til mitt kommende arbeid. Etter å gjort ferdig runden, satt jeg og fengselsbetjenten oss ned på et kontor for å prate litt, og han fortalte da hva disse to satt inne for. Han ene satt inne for noe narkotika-relatert (noe de aller aller fleste i norske fengsler gjør), men han andre - han hadde drept dattera si.

Det kom som et slag i magen, og jeg blir faktisk litt svimmel nå når jeg skriver dette også, uker etterpå. Men etter å ha sjokket litt over at jeg har sittet og sludret med en mann som har vært i stand til å ta livet av en person, og ikke bare en person, men sin egen datter (må tilføye her at jeg ikke vet noe om hvordan/hvorfor dette skjedde, hvor gammel hun var osv, for alt jeg vet kan det hele ha vært en makaber ulykke han er urettmessig dømt for), begynte jeg å tenke over hvordan jeg ville ha oppført meg dersom jeg hadde visst hva han satt inne for da jeg møtte han - og jeg er takknemlig for at fengselsbetjenten ga meg sjansen til å få erfare akkurat dette. Jeg vet ikke om jeg hadde greid å se vedkommende i øynene, og ihvertfall ikke ta han i hånda, og jeg er glad for at jeg fikk sjansen til å møte han med respekt istedenfor mine fordømmende holdninger, for er det noe innsatte higer etter - er det respekt. Man kan jo alltids si det at dersom man sitter i fengsel, fortjener man ikke respekt, men de sitter jo der og soner sin straff - og fortjener ikke alle å få en ny sjanse, en mulighet til å bli ferdig med det som har skjedd??

Det står skrevet, ikke i bibelen, men i straffeloven, at en person som har sonet ferdig, faktisk har sonet ferdig (ok, dette er ikke ordrett, altså!), og at man skal gjøre alt for at personen skal få et tilnærmet normalt liv etter soning, og sjansen til å starte på nytt og blablabla. Det står også skrevet, ikke i bibelen (burde jeg skrive bibel med stor b??), men i straffeloven, om forvaring, at man kan bli dømt til forvaring dersom man tidligere har begått eller forsøkt å begå (merk : forsøkt!!) tilsvarende handling som man påny er på vei til å bli dømt for. I mitt hode strider dette litt mot hverandre, men hva vet jeg..

Dette med forvaring er også litt interessant! (ja, har lest og lest og lest og lest meg opp på strafferett og kriminalomsorg og "kriminalomsorg" - visste dere at dette ordet, som vi alle (ihvertfall jeg) tar for gitt, ble introdusert i en ordinær artikkel for ikke spesielt lenge siden, og så begynte man å bruke ordet, og så begynte man å ta det for gitt, og så døpte de straffegjennomføring om til kriminalomsorg. Om det er så veldig mye omsorg i kriminalomsorgen, er en annen sak, men det kan vi ta ved en senere anledning)

Forvaring kan føre til fengsel livet ut, da den opprinnelige dommen kan bli forlenget med 5 år av gangen et uavgrenset antall ganger. Lovbrytere som av en rett anses som tilregnelige, kan bli dømt til forvaring dersom det er stor fare for at lovbryteren kan komme til å gjenta forbrytelsen eller regnes som en fare for samfunnet. Personer som oppfattes utilregnelige i gjerningsøyeblikket kan ikke idømmes forvaring, men kan i stedet idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Denne definisjonen ble innført i 1997. Før det, altså fra det første norske fengselet (Oslo Botsfengsel) ble tatt i bruk i 1851, hadde vi det som kalles sikring. Sikring kom som et tillegg til en ordinær fengselstraff; man sonet først sin straff, og ble deretter oppbevart for å skåne samfunnet. Det var ingenting i straffeloven som tilsa at de som var sikringsdømte ikke kunne leve et liv med piker, pin og sant under sikringssoningen (altså etter den ordinære fengselssoningen), så lenge de ble holdt utenfor samfunnet. Man diskuterte på 1800-tallet hvorvidt sikringen skulle være "straff" eller ei, men kom fram til at det ville være moralsk uforsvarlig å "pine" de sikringsdømte i et vanlig fengsel livet ut. I 1997 kom man fram til at det var greit likevel.

Nå kan man selvsagt ikke sammenligne standarden i dagens fengsler med gamle Botsen, men faktum er at Botsen er i bruk den dag i dag, uten fangehetter og med litt endringer her og der, f.eks er kirken blitt til et bibliotek, men likevel. Forvaringsavdelingene er til forveksling like de andre avdelingene i forvaringsanstaltene jeg har vært i. Det kan se ut til at man innså at de sikringsdømte (før 1997) i mange tilfeller ble sittende på samme celle, i samme avdeling, med de samme medinnsatte, både under straffesoning og sikringsoning, og at det var myyyye lettere (for ikke å nevne mer økonomisk) å endre teori istedenfor praksis. Så istedenfor å bygge nye fasiliteter for de sikringsdømte, døpte man det hele om til forvaring, og aksepterer nå at en person sitter på samme celle, i samme avdeling i år etter år etter år etter år etter år etter år etter år.

Et argument mot å lage et fengsel med såkalte "arkitektoniske kvaliteter" (har vi funnet ut hva det er nå, etter 4 1/2 års studier??), er jo at det ikke skal være attraktivt å sitte i fengsel. Men jeg tror jeg har alle innsatte med meg når jeg sier at det uansett ikke vil være attraktivt å sitte i fengsel, hvor vakkert det enn er. En viss andel av innsatte kommer rett fra gata, og for de vil det selvsagt være "attraktivt" å sone, ene og alene fordi de får oppholde seg innendørs i en lengre periode, de får tilgang til toalett og dusj, og de får mat. Jeg tror ikke det vil være aktuelt å bygge fengsler i Norge som er uattraktive for uteliggere. Man skal virkelig ikke undergrave det en fengselstraff gjør med omdømmet til en person, mulighetene hans/hennes for å få jobb etterpå, for ikke å snakke om den psykiske påkjenningen det er å oppholde seg i samme rom flere månender i strekk, uten å få snakke med familien sin når man vil. En vanlig innsatt, på en vanlig avdeling, får bruke telefonen i 20 minutter hver uke. 20 minutter! i UKA! til og med jeg, som er særdeles lite pratsom i telefon, snakker mer enn 20 minutter i uka, og jeg har i tillegg fri tilgang på internett, facebook, msn, skype osv. Jeg oppfordrer alle til å prøve å ikke bruke internett, ikke sende meldinger, kun snakke i telefon i maximun 20 minutter i løpet av en uke, og da etter først å ha sendt inn en søknad om tidspunkt for samtalen. Jeg tror ikke at noen av dere vil få det til. Og så kan dere låse dere inn på rommet deres hver dag mellom 2030 og 0700, og kun gå ut av huset (for å f.eks gå på trening) 1 time, ja, én time, i løpet av 1 uke, ja, én uke. Jeg hadde blitt gal. Og det blir de også. Det skal sies at på enkelte avdelinger får de tilgang på treningsrom osv opptil 3 ganger i uka, og noen fengsler har treningsrom på alle avdelingene (hvis man kan kalle et 6 m2 stort rom med en sykkel, og et 'multiapparat' for et treningsrom), men et stort flertall har svæært begrensede muligheter for å finne på noe å gjøre, annet enn å se på tv (hvis de ikke har media-forbud) eller lese en bok som har gått gjennom sensuren.

moore

Michael Moore var i Norge i forbindelse med innspilling av dokumentaren Sicko; imidlertidig var Norge for perfekt for å kunne brukes i dokumentaren, hahahaa! Her har dere et lite klipp fra YouTube, blant annet med innslag fra Bastøy Fengsel i Oslofjorden (starter ca 5 min 30 sek inn i videoen), mens jeg planlegger neste innlegg. Enjoy! 

http://www.youtube.com/watch?v=uGTzbj3fRSw

hanging, drawing, quartering

Transporten til retterstedet (som utgjorde en del av den idømte straffen) ved dagens Charing Cross foregikk ved sleping etter hest. Delinkventene var anbrakt på et leie av vidjefletting for å forhindre at de var altfor oppskrapede, blodige eller regelrett døde innen ankomsten til skafottet. Selve henrettelsesritualet startet med levende hengning; det vil si oppheising. Halvkvalt ble de domsfelte skåret ned igjen, bundet til en påle og kastrert med kniv. Videre sprettet bødlene opp buken deres og rev ut innvollene. Sammen med de avskårne privy members ble innvollene lagt på et fat og brent for de dømtes åsyn. Så endelig halshugging, før de hodeløse kroppene ble partert.
- fra "Straff i det norske samfunnet", Espen Schaanning (red.), s. 27

Scener fra en grotesk film? Neida, dette var hvordan kriminelle ble straffet i England anno oktober 1660. Personlig er jeg glad denslags ikke blir bedrevet (lovlig) i Norge nå for tiden.

I dag har jeg lånt enda flere bøker om kriminologi. Tross skildringer lik beskrevet over, er det uhyggelig interessant lesestoff, som jeg håper vil gi meg litt mer tyngde i videre arbeid med fengselet mitt. Far foreslo jo å bare tegne et veldig pent skafott, og i dag foreslo frisøren min å rett og slett putte alle kriminelle sammen i ett stort rom og låse døren godt. Får se hvilken av disse gode strategiene jeg skal jobbe videre med...

doktorgrad

Altså, Maria lurte på om man er nødt til å ha doktorgrad i kriminologi for å få lov til å kommentere bloggen min.

Det er man ikke.

brobygging

Jeg er litt interessert i kriminalomsorgen som metode. Kan man egentlig forvente at den innsatte skal kunne oppfylle forpliktelser og ansvar som han eller hun i løpet av en fengselstid er blitt fratatt? Det er bemerkelsesverdig at så mange kriminelle får tilbakefall etter å ha sonet en straff som burde være optimalisert etter alle de år fengselet har eksistert (http://www.ssb.no/a_krim_tab/tab/tab-2007-08-13-22.html). Spesielt de med narkodommer ser ut til å ha lite utbytte av en fengselstraff.

" Det er tragisk merkverdig at når fengselsporten endelig åpner seg, vil angsten med et knusende knock-out-slag drepe alle de forventninger, alle de framtidsdrømmer, som fangen gjennom måneder og år har holdt seg oppe på og trodd var en realitet. (...) Årelang atskillelse forandrer menneskene, skaper en avgrunn der hvor det burde vært bygd broer."
- fra boken "Fangeliv - en antologi av innsatte", 1969

Jeg vil bygge broer. Ambisiøs, sa du?? Noen må jo være det.

livet innenfor

Hei, jeg heter Benedikte. Jeg skal i gang med diplomoppgave i arkitektur, nærmere bestemt skal jeg prosjektering et fengsel. Den vanligste reaksjonen jeg får når jeg forteller dette er : Hæ? Skal du tegne fengsel?!? Du må ikke tegne det så fint da.

Hvorfor ikke?