tips . og triks .

skulle inn på sintef byggforsk sine sider for å sjekke noe i forbindelse med boder og sluser og litt sånn . kom over 312.325
"Kriminalitetsforebygging i fysisk planlegging", og tatt min bakgrunn i betraktning, sier det seg selv at jeg ikke klarte å la være å trykke på linken, selv om det absolutt ikke hadde noe med boder og sluser å gjøre . litt nedpå siden står det ::

Planleggere kan gjøre lite for å forhindre spontane og impulsive kriminelle handlinger. Men de færreste kriminelle handlinger skjer spontant. Innbrudd, hærverk, ran og overfall er oftere rasjonelle handlinger som utføres av halv- eller helprofesjonelle med et bevisst forhold til det de gjør. De har klare hensikter, mål og framgangsmåter. Å forstå den kriminelle tankegangen er den beste forutsetningen for å planlegge kriminalitetsforebyggende tiltak som virker etter hensikten.

tja, kan man egentlig påstå at innbrudd, ran og overfall er rasjonelle handlinger ..? i tillegg har flertallet av innbruddene jeg har hørt venner // familie bli utsatt for, vært forholdsvis spontane handlinger, utført av særdeles lite profesjonelle personer, forsåvidt med en klar hensikt :: penger - men med et heller dårlig utbytte . jaja, resten av veilederen er sikkert grei skuring, og jeg kan anbefale alle som planlegger innbrudd å lese gjennom den, så får de litt tips om hvordan man skal gå fram ...

etterord

vi var tretten til bords, men det gikk greit likevel . det var fredrikke og jeg, prosjektleder hos sintef, og prosjektleder hos statsbygg, en statsbyggmann som hadde hatt med halden fengsel å gjøre, en dude som har med ullersmo-utbyggingen å gjøre, en psykolog/visedirektør, en sosiolog/selvmordsekspert (som bl.a. var for buete dører, som man ikke kan henge fra..), en it-dame, en jeg ikke helt greide å plassere, men som hadde lang fartstid innen kriminalomsorgen, en fengselsbetjent/justisdepartement-fyr og en arkitekt som også hadde jobbet med fengselsarkitektur i diplomen sin (for ti år siden) og som nå jobbet med det i statsbygg . lett miks, mao, og alt lå til rette for en bra dag . det var mange 'foiler' som skulle gås gjennom, og det meste var jo kjent stoff for de fleste deltakerne, men heldigvis var en psykolog og en sosiolog tilstede - sånn at lodne begreper som 'normalitetsprinsippet' ble tatt opp til diskusjon . vi ble enige om å heller bruke begrepet 'selvforvaltning', det klinger litt mindre 'hei du, unormale, nå skal vi kjøre deg gjennom en kvern og frata deg alle dine personlighetstrekk, sånn at du kan bli a4, sånn som oss, for vi har rett og du har feil og hvis du prøver å mene noe annet, burer vi deg inne enda litt lengre, for vi har makt og vi kan misbruke den hvis vi føler for det, det er nemlig vi som bestemmer hva som er normalt, og du har ingenting du skulle ha sagt, så bare hold kjeft og innrett deg' og litt mer 'hei du, dette er ikke egentlig en barnehage selv om det virker sånn, du må greie deg selv her i livet, men vi kan gi deg noen tips og triks på veien dersom du trenger det' . det var ganske spesielt å sitte der med personer som har jobbet med kriminalomsorg i 10, 15, 20 år, og skulle formidle hva jeg hadde funnet ut i løpet av 7-8 .. *kremt* måneder . jeg følte meg lissom bare sååå fresh, assa . jeg fikk sagt en del av det jeg skulle si, dette med å bruke bygg som ringmur vekket interesse, og vi snakket bittelitt om sikringsceller/glattceller også, samt dette med hvordan man møter fengselet og hvilket signal man ønsker at fengselet skal gi (og jeg ble gjort oppmerksom på at soningssenteret mitt ville være ganske kostbart i drift, men det visste jeg jo fra før av), og statsbygg-fyren som hadde jobbet med halden fengsel lurte på hvordan jeg hadde tenkt at det skulle bygges (skal oversende arbeidstegninger så snart jeg har hatt møte med RIB) - men ! dagens høydepunkt var da prosjektansvarlig hos statsbygg fortalte fredrikke og meg at det var diplomene våre som hadde satt igang denne prosessen ! jeg trodde jeg var ferdig med selvskrytet noen innlegg under, men dette er altså for fabelaktig til å holde tett om, tror faktisk jeg skal unne meg et smiljefjes også :D

såh, arkitekter kan altså mer enn å pynte på fasader, folkens . opprørende nok hadde ikke sintef-dama helt fått dét med seg - på den ene 'foilen' hennes stod det estetisk formgiving (arkitekters hovedfokus), noe som fikk meg til å miste fokus på presentasjonen hennes og heller tenke :: verken fredrikke eller jeg satt der fordi vi hadde tegnet fine, estetiske fengsler, jeg kom ikke engang langt nok til å finne ut hva slags materialer soningssenteret mitt skulle bygges i - vi satt der fordi vi benyttet yrket og utdannelsen vår til å mane fram en aldri så liten debatt (som forsåvidt har litt med estetikk å gjøre, men enda mer med programmering og logistikk . og fenomenologi), og som til og med har resultert i at statsbygg har valgt å gå videre med temaet . det hele var i tillegg opprørende fordi sintef-dama selv er utdannet arkitekt - hun greide altså, med en liten parantes, å undergrave sitt eget yrke, samt redusere arkitektstanden til å bli en gjeng skulptører . skjerpings ! og altså - ikke et vondt ord om skulptører, de kan jammen meg vekke debatt de også, men jeg har ikke gått 5 år på universitet for å bli en estetikk-konsulent .

nå skal det skrives en rapport jeg håper jeg får lese gjennom før den publiseres, det skal avholdes en konferanse hos statsbygg jeg håper jeg får være med på, og så skal et hovedprosjekt jeg håper jeg får være med på settes i gang en gang . i det hele tatt er det mye jeg håper på og lite jeg vet, men det er vel akkurat sånn det skal være .

3.

begynner så smått å bli lei av å lage presentasjon av diplomen min, men . alle gode ting er tre ..? ikke at jeg skal klage, det er jo alldeles fantastisk å få legge fram mange måneders arbeid foran diverse utvalgte i kriminalomsorgen !! skulle gjerne ha laget noen flere illustrasjoner, men vi får betalt for én dags arbeid, så da blir det én dags arbeid de får (samt litt overtid jeg får ta på egen regning) . noen av de som kommer har jeg møtt før, så det bir forhåpentligvis et hyggelig gjensyn . jeg gleder meg ihvertfall i bøtter og spann til morgendagen, uavhengig av hva som kommer ut av det . i motsetning til før innleveringen av diplomen, akter jeg ikke å døgne foran denne presentasjonen, så nå ruller jeg inn matta og tar kvelden .

en kort historie om diplomens etterdønninger

okei . la ut en teaser for litt siden, og fulgte den aldri opp, men nå! nå kommer resten ::

*kremt*

det var en fredag det skjedde . jeg var på jobb, og da jeg la ned blyanten etter endt arbeidsdag, hadde jeg to ubesvarte anrop på mobiltelefonen . jeg er nysgjerrig av natur, og siden telefonnummeret var ukjent, søkte jeg det umiddelbart opp på gulesider.no/tk . tore haugen, stod det, og det fikk meg til å undre, for heter ikke dekan ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved norges tekniske og naturvitenskapelige universitet tore haugen ? jeg googlet navnet, for det var et mellomnavn involvert, og jo ! det vár dekan ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved norges tekniske og naturvitenskapelige universitet som hadde ringt meg . to ganger . på en fredag . klokken hadde forlengst passert det jeg anså for å være forsvarlig tilbakeringingstidsrom, og for alt jeg visste kunne det jo ha vært en feiloppringing eller en annen form for misforståelse, så jeg valgte å la telefonsamtalen være, og tok helg .

mandagen skjedde det igjen . telefonen ringte - midt i arbeidstiden, men denne gangen var jeg forberedt . jeg tok av røret, dvs. jeg trykket på det grønne røret, og la på sprang ut på gangen, sånn at arbeidsgiverne mine ikke skulle kunne høre hva jeg snakket om, for vi sitter i et åpent kontorlandskap, noe som kommer godt med i en kreativ prosess, men som kommer litt mindre godt med dersom man skal ha en privat samtale (en kjent problemstilling for arkitekter og folk som jobber i åpne kontorlandskap, og for folk som jobber i cellekontorlandskap, men som kunne tenke seg å jobbe i åpent kontorlandskap, og som har overveid fordeler og ulemper med åpent kontorlandskap) . det var ikke tore haugen, dekan ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved norges tekniske og naturvitenskapelige universitet, som ringte denne gangen, men fredrik shetelig, prodekan ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved norges tekniske og naturvitenskapelige universitet . jeg husker lite av samtalen, men ord som ble nevnt var statsbygg, prosjekt og framtidens fengsel, så jeg ropte jajajajjajajajaaa, og slengte på røret, dvs. jeg trykket på det røde røret, og jogget glad og fornøyd tilbake til tegnebordet mitt . litt senere fikk jeg en mail som utdypet ovenfornevnte stikkord, og etter ganske mye om og men, litt fram og tilbake, en del hit og dit, en kaffelaffe på majorstuen, og en del e-mailskriving og telefonsamtaler, har det blitt sånn at fredrikke finne seip, mesterhjerne bak kvinnefengsel-diplomen, og undertegnede, mesterhjerne bak soningsenter-diplomen, skal være med på en workshop sammen med representanter fra sintef og kriminalomsorgen, som skal danne grunnlag for et forprosjekt som skal danne grunnlag for et hovedprosjekt, som vi håper vi får . ja, jeg skjønner ikke heeelt hva jeg er med på, men det har noe med statsbygg og prosjekt og fremtidens fengsel å gjøre, og selv om jeg ikke liker begrepet fremtidens fengsel (hva skjedde med soningssentertankegangen? og skrives det soningssenter eller soningsenter?), setter jeg pris på å få være med . og til dere som betvilte verdien av å tegne fengs.. soningssenter (jeg skriver med én eller to s'er annehver gang, så skriver jeg ihvertfall rett av og til) som diplomoppgave, har jeg bare én ting å si :: ha . ha . ha . suckers .

så nå leser jeg gjennom noen kompendier jeg har skrevet selv, men glemt ordlyden i, og forbereder meg på en dag med gode samtaler med gode mennesker jeg er ganske sikker på vil noe av det samme som meg (hyggelig få av de som faktisk har kunnskap om kriminalomsorgen i norge er frp'ere, noe jeg syns frp'ere burde ta til etterretning) (dvs. de stemmer isåfall ikke frp på grunn av partiets kriminalomsorgspolitikk) .

jeg gleder meg til neste uke, og kommer tilbake med mer babbel her så snart jeg har noe mer babbel å komme med .

check

følte meg kanskje litt utsatt for lange blikk da jeg troppet opp foran fengselsporten i ålesund med en diger koffert ved min side, men velger å arkivere erfaringen til eventuelt senere bruk . presentasjonen var uformell og grei, herr regionsdirektør meldte dessverre avbud, og prosjektleder fikk ikke flyttet mandagsmøtet, så det var bare meg og herr fengselsdirektør og modellen og tegningene . han kom med konkrete tilbakemeldinger, hvorav alle ville kunne la seg gjennomføre, og sa også at det å bygge uten ringmur ikke var så helt borti natta . mulig han holdt litt tilbake, av hensyn til den lille naive nyutdannede, og siden det uansett ikke vil være aktuelt å bygge noe før om en god del år - men det var nå hyggelig å snakke litt om kriminalomsorg igjen *savne*

forberedelser

presentasjon for 3/4 bark-ansatte gjennomført .

mottok ingen direkte stående ovasjoner, men så hadde jeg ikke den samme knusende gjennomgangen som under diplomintervjuet, heller - husket ikke engang hvilket år ohio penitentary ble oppført, nei, måtte bla meg gjennom hele halve teorigrunnlaget før jeg fant det ut, og mistet tråden en gang i løpet av side 36 . men ! poenget med gjennomgangen var å forberede meg til presentasjonen i ålesund, og det har jeg fått gjort . litt . sånn cirka . pfh, jeg liker jo å improvisere litt, og må nok føle meg fram på autoritetene i kriminalomsorgen uansett . etter en kjapp leteaksjon gjennom et ukjent antall permer dukket også sensors skriftlige tilbakemelding opp (det lå i diverse-permen, under arkitektur, istedenfor i arkitektur-permen, under diverse . selvkritikk utføres fortløpende), så nå har jeg noe å vifte med dersom herr direktør 1 og herr direktør 2 skulle stusse over hvorfor jeg fikk så god tilbakemelding på haugen med klosser . som om de skulle stusse over det, etter min knusende gjennomgang . *kremt* .

ellers kan jeg meddele at jeg for lenge siden gjennomgikk røde kors sitt omsorgskurs (fikk tilogmed utdelt diplom, som også kan viftes med ved passende anledninger), og var etterpå på intervju for å bli visitor i stavanger fengsel . men de ville ikke ha meg . skyldte på at jeg var for ung, og bad meg prøve igjen om noen år . greit nok, akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha fått tid til å henge med en innsatt annenhver uke, når jeg knapt får tid til å henge med venninnene mine annenhver måned (mildt overdrevet, for tekstens skyld (bortsett fra ved ett tilfelle, you know who you are)) - men man har som kjent tid til det man tar seg tid til .

updates

det er godt over 4 måneder siden forrige innlegg, men det betyr ikke at det ikke har skjedd saker og ting av diplomrelaterte greier siden januar . jeg (og fredrikke, hun som tegnet kvinnefengsel parallelt med meg) har blitt headhunta til et prosjekt, noe jeg skal gå nærmere inn på når jeg har noe mer å gå nærmere inn på, og .. eh .. ja, det var vel egentlig bare det som har skjedd . jaja, ikke hver dag man blir oppringt av høytstående personer <- teaser // selvskryt

tok en kaffe med prosjektansvarlig i oslo i helga, en meget hyggelig og oppegående kvinne, og kjente at jeg var litt rusten i ordforrådet, men fortsatt boblende engasjert . ooog om noen små uker skal jeg til ålesund og presentere diplomen min for fengselet der . for å forberede meg til det, skal jeg først gjennomgå hele sulladeisen for mine kollegaer i bark . det blir litt gøy og litt skummelt, men ihvertfall nyttig - for det begynner å bli en stund siden jeg snakket om det, og hva var det nå egentlig de der klossene *kremt* klammene, var for noe ? det blir ihvertfall knall å få tilbakemeldinger fra noen andre enn arkitekter, familie eller venner, så får vi se hva som skjer ! følg med, følg med .

bot og bedring

god lesing

sensory deprivation

jeg er en av de som bevisst lar være å lese bøker som ligger på 'mest lest'-lister (og unngår ihvertfall eventuelle filmatiseringer av disse), men av ymse grunner la jeg meg likevel til rette med bok 2 og 3 av millenium-trilogien til stieg larsson i romjula .

jeg syns det er interessant hvordan man umiddelbart sympatiserer med frøken salander, og argumenterer med at hennes metoder er ok, fordi de hun straffer har gjort seg fortjent til det . verdt å tenke på når man fordømmer andre som tar saken (les :: loven) i egne hender, istedenfor å la samfunnet ordne opp . dessverre er ikke alle like kjølige og saklige som salander; følelser har nemlig en lei en tendens til å ta overhånd . plutselig tar man i litt ekstra når man skal tilfredsstille hevntørsten sin, og så må den andre hevne litt tilbake, og så har man det gående . det var vel en grunn til at man innførte det mer eller mindre objektive rettssystemet vi har i dag . men det er lett å forstå at folk ofte føler behov for en mer direkte reaksjon, enn det å se den dømte forsvinne bak en dør . larssons skildringer av problemstillingen rundt medias dekning av lovbrudd og påfølgende rettssaker er også tankevekkende . og jammen beskriver han også dette med at folk med for mye makt har en lei tendens til å bli klin koko av det . og mye annet . blant annet dette ::

Lisbeth noterte seg at ingen av avisene avslørte at den vanligste formen for behandling på den lukkede barnepsykiatriske avdelingen som dr. Teleborian var ansvarlig for, var å plassere 'urolige og uhåndterlige pasienter' i et rom som ble kalt 'stimulifritt'. Innredningen i rommet besto av en brisk med remmer. Den akademiske begrunnelsen var at urolige barn ikke skulle få noen 'stimuli' som kunne forårsake utbrudd.

Da hun ble eldre, hadde hun oppdaget at det fantes en annen betegnelse på det samme. Sensory deprivation. Å utsette fanger for sensory deprivation var å anse som inhumant ifølge Genèvekonvensjonen. Det var et vanlig forekommene innslag i eksperimenter med hjernevasking som ulike diktaturer befattet seg med, og det forelå dokumentasjon som viste at de politiske fangene som tilsto alle slags vanvittige forbrytelser under Moska-prosessene i 1930-årene, var blitt utsatt for en slik behandling.

jeg merker meg at larsson bruker preteritum når han beskriver hvordan fanger har blitt utsatt for sensory deprivation . men innsatte i norske fengsler står også i dag i fare for å bli fastspent i reimer i stimulifrie rom . 'men bare hvis de blir rabiate' . jeg skjønner ikke hvordan man fortsatt kan forsvare bruk av reimeseng i fengsel . eller noe annet sted, for den saks skyld .