grunnet min iver til å gjøre meg ferdig med ting, samt en engasjerende avslutning, tok jeg i dag formiddagen fri for å lese de siste 100something sidene av 'forbrytelse og straff'.
hjertebank og sjelvende hender til tross, boken opprettholder min sterkeste anbefalning!
"Dostojevskijs stil i "Forbrytelse og straff" er ikke skapt for å vise leseren det skjønne og hensette hans sinn i harmoni, tvert imot tar den sikte på å slite leseren ned, og å bryte ham ned så han til slutt liksom på sitt eget skinn føler den situasjonen Raskolnikov befinner seg i."
(...)
"Som den er, er jo Dostojevskijs stil, med sine lange og kompliserte periodeblokker, en tung bit å svelge for lesere som er flasket opp på idealet om at alt skal være enkelt og greit, samt at Gud må bevare oss for "substantivsjuka"."
- fra etterordet av Jan Brodal, oversetter
etterordet ga meg også en mulig forklaring på hvorfor jeg trivdes så godt med denne boken, som sitert av Georg Brandes : "Han, der i saa høj grad var Digter, var i ringe grad Kunstner. Sine skrifter lod han allesammen trykke som de flød ham i Pennen, uden nogensomhelst Gennemarbejdelse, endsige Omarbejdelse av dem."
kanskje var Dostojevskij, i tillegg til å være i pengeknipe med påfølgende behov for å få ting trykket asap, bare litt forut for sin tid - en blogger, rett og slett...?
backspace er for pyser.
helt enig, min kloke venninne! men det krever sin forfatter for å slippe unna med en slik skrivestil. man må ha et visst lag med ord for at en slik tekst skal flyte bra nok til at andre kan følge med som leser, men klarer man det er ingenting bedre. det føles mer ekte, rått og upretensiøst å lese noe som ikke er gjennomarbeidet og korrekturlest for n'te gang - kanskje mister tekster noe av sjelen sin i denne prosessen? et lite tankekors fra en up-and-coming lærer..
SvarSlettknallbra bok! føler det ikke kan bli sagt nok ganger, derfor sier jeg det igjen, knallbra bok!
SvarSlett@ anonym : sant sant, og det var (for ordens skyld) ikke meningen å sammenligne the great master med en fjortenåring fra bøler, lizzm. det enkle er ofte det beste - og det vanskeligste! og dostojevskij jobbet visstnok en hel del med 'skissen' før han skrev ned det som skulle gå i trykken - så helt ubearbeidet er tekstene hans heller ikke. men til sammenligning med forfattere i hans samtid tror jeg han har, som du sa, et litt mer ekte, rått og upretensiøst språk. i like.
SvarSlett@ lyders : da gjentagelsesprinsippet regnes for å være i tråd med dostojevskijs penneføring, er repetering av komplimenter helt iorden:)