i disse lunsjtider ...

jeg har vært ute og gått. når jeg går, er min mentale aktivitet på det høyeste (burde kanskje flyttet litt lengre unna kit, sånn at jeg fikk gått litt mer..?). da jeg var ute og gikk, tenkte jeg litt på dette med arkitektur og prosess og metode og matlaging. det var jo så mye snakk om 'metode' under forarbeidet, og jeg må innrømme at jeg ikke er helt med på notene. hvilken metode har jeg? har jeg en metode? må man ha en metode for å kunne kalle seg en arkitekt? (det endte opp med at jeg fjernet hele 'metode'-siden, og erstattet den med 'tilnærming', noe jeg ihvertfall har en mening om)

når man lager mat, følger man gjerne oppskrifter for å nå ønsket resultat - men da er det jo resultatet, og ikke veien, som er målet. og man har også bestemt seg for resultatet idét man går i gang. sjelden eller aldri har jeg bestemt meg for resultatet når jeg begynner med mine arkitekturrelaterte prosesser, noe jeg tror (og håper?) gjelder flere enn meg. kan man da følge en oppskrift? følger man samme oppskrift hele tiden, ender man jo opp med samme middagen hver dag. men kanskje er ikke oppskrift og metode likestilt begreper heller. jeg er blant de som plukker ut det jeg har lyst på i butikken, før jeg går hjem, kapper og koker og blander det sammen. av og til ender jeg opp med noe forferdelig, av og til med noe fantastisk. hadde jeg hatt mer kunnskap om krydder og denslags, hadde jeg kanskje oftere endt opp med noe fantastisk, men det er vel det som skiller meg fra en kokk.

og så kan man jo alltids 'safe' med pasta og pesto. og en tomat.