sol ute, solsikke inne

det var løgn

det er ikke sol ute (moahahaa)

men inne står det nå en sol foran meg

i dag skal jeg sitte med ryggen til den og bygge modell

men hvis jeg snur meg, står den der fortsatt

og sammen med nystekte boller, gjør den søndagen akkurat bra nok

livet er forsatt herlig, og jeg har fortsatt troen

det löste sig

(ibland låter det bättre på svenska)

kabalen går laaangsomt opp

(och det känns bra)

mine venner trelimen, stållinjalen, tapetknipen

takk til mor og far for fotostativet:)

nå tar jeg kvelden med god samvittighet

!!!

ok

jeg bare kaster meg uti det

livet er herlig

solen skinner ikke (og det er derfor greit å sitte inne, og ikke på en uteservering)

jeg fryser litt på tærne, men det er min egen feil, da jeg har valgt å være barbeint i dag

jeg har nettopp spist en sjokolade

og en fersken (for å veie opp for sjokoladen)

sånn, nå ble jeg i godt humør igjen!

hvor ble nå den pokkers blyanten min av?

...

oh no

jeg har hvittpapirskrekk igjen

jeg har av erfaring lært at det er lurt å la være å skrive ned sine negative tanker, da de (i min verden) dermed har en tendens til å eskalere

(positive tanker er derimot alldeles utmerket å bokføre. sånn til senere bruk, mener jeg)

man kan liksom ikke klusse rundt med tjukk blyant hele tiden heller, men den tynne strek er ikke venn med meg i dag

noen som har en medium en til låns?

ja, hvorfor ikke..

I USA er de flinke til å utvikle forretningsideer. Nå kan hvitsnippforbrytere gå på fengselsliv-kurs før innsettelsen. "Både hvordan man unngår overfall, takler dagliglivet i fengsel, tolker fengselsspråk og unngår kjipe arbeidsoppgaver i fengselet kan man lære hos dem." står det i Dagbladet.

mens jeg venter på at limen tørker ...

mange biter små

gjør en stor ...

fengsel

?

i disse lunsjtider ...

jeg har vært ute og gått. når jeg går, er min mentale aktivitet på det høyeste (burde kanskje flyttet litt lengre unna kit, sånn at jeg fikk gått litt mer..?). da jeg var ute og gikk, tenkte jeg litt på dette med arkitektur og prosess og metode og matlaging. det var jo så mye snakk om 'metode' under forarbeidet, og jeg må innrømme at jeg ikke er helt med på notene. hvilken metode har jeg? har jeg en metode? må man ha en metode for å kunne kalle seg en arkitekt? (det endte opp med at jeg fjernet hele 'metode'-siden, og erstattet den med 'tilnærming', noe jeg ihvertfall har en mening om)

når man lager mat, følger man gjerne oppskrifter for å nå ønsket resultat - men da er det jo resultatet, og ikke veien, som er målet. og man har også bestemt seg for resultatet idét man går i gang. sjelden eller aldri har jeg bestemt meg for resultatet når jeg begynner med mine arkitekturrelaterte prosesser, noe jeg tror (og håper?) gjelder flere enn meg. kan man da følge en oppskrift? følger man samme oppskrift hele tiden, ender man jo opp med samme middagen hver dag. men kanskje er ikke oppskrift og metode likestilt begreper heller. jeg er blant de som plukker ut det jeg har lyst på i butikken, før jeg går hjem, kapper og koker og blander det sammen. av og til ender jeg opp med noe forferdelig, av og til med noe fantastisk. hadde jeg hatt mer kunnskap om krydder og denslags, hadde jeg kanskje oftere endt opp med noe fantastisk, men det er vel det som skiller meg fra en kokk.

og så kan man jo alltids 'safe' med pasta og pesto. og en tomat.

tirsdag morgen

grunnet min iver til å gjøre meg ferdig med ting, samt en engasjerende avslutning, tok jeg i dag formiddagen fri for å lese de siste 100something sidene av 'forbrytelse og straff'.

hjertebank og sjelvende hender til tross, boken opprettholder min sterkeste anbefalning!

"Dostojevskijs stil i "Forbrytelse og straff" er ikke skapt for å vise leseren det skjønne og hensette hans sinn i harmoni, tvert imot tar den sikte på å slite leseren ned, og å bryte ham ned så han til slutt liksom på sitt eget skinn føler den situasjonen Raskolnikov befinner seg i."

(...)

"Som den er, er jo Dostojevskijs stil, med sine lange og kompliserte periodeblokker, en tung bit å svelge for lesere som er flasket opp på idealet om at alt skal være enkelt og greit, samt at Gud må bevare oss for "substantivsjuka"."

- fra etterordet av Jan Brodal, oversetter

etterordet ga meg også en mulig forklaring på hvorfor jeg trivdes så godt med denne boken, som sitert av Georg Brandes : "Han, der i saa høj grad var Digter, var i ringe grad Kunstner. Sine skrifter lod han allesammen trykke som de flød ham i Pennen, uden nogensomhelst Gennemarbejdelse, endsige Omarbejdelse av dem."

kanskje var Dostojevskij, i tillegg til å være i pengeknipe med påfølgende behov for å få ting trykket asap, bare litt forut for sin tid - en blogger, rett og slett...?

backspace er for pyser.

hipp hurra for mandager

tomme

fulle

jul og bursdag

ferdig (dvs klare til tak-eksperimentering)

konsept-modell eller snitt-modell eller noe annet

fiasko

kanskje et noe sterkt uttrykk, men heelt vellykket ble fredagen ikke.

11 fine former ivret etter å bli fylt med litt papp og litt gips.

etter en del (!!) feilskjær, stod to inverterte rom klare.

jeg blandet gips etter alle kunstens regler, og tømte oppi.

men *sukk*. ikke bare hadde jeg gjort feil på den ene, men jeg greide å knekke av en hel vegg, samt glemme å vibrere formene sånn at det ikke kom bobler.

de ser kanskje freshe nok ut på bildet, men la deg ikke lure, skavankene fremtrer ved nærmere ettersyn

men - evig optimist som jeg er, lar jeg meg ikke knekke! de kan kanskje brukes til noe likevel.

pappen som skulle bli til avstøpningsformene ga meg ihvertfall noe glede før jeg limte de sammen.

og ellers er jeg fortsatt venn med blyant og penn. så lenge det går i streker, ihvertfall.

og adkomsten kan bli riktig fin, bare jeg får tenkt meg om.

jeg har ikke gitt opp enda. og det er fortsatt gøy.

gips i vann går an

først drysser man gipspulver (kjøpt på østerlie, 5 kg til 175 kr) oppi vannet til det slutter å synke. etter tips fra herr erling rohde (ved institutt for byggekunst, form og farge), brukte jeg en halv gummiball til å blande oppi, denne kan vrenges når gipsrestene har tørket, så slipper man å skrape/styre/stresse for å unngå gipsrester i neste blanding (man bør nemlig ikke skylle gipsrester i vasken, da blir den tett og lei)

så blander man det sammen og heller oppi en ferdig form, laget av 2 mm papp med blank overflate (også kjøpt på østerlie), limt sammen med trelim, med støtte på sidene.

eh.. voilá? la tørke i ca 30 min og ta så av pappen. da er gipsen fortsatt fuktig og fin (og veldig kald, mens den som flytende er ganske varm - kjemiens herlige forunderligheter) og man kan man skrape og fikse litt på ting og tang.

(altså, denne modellen er ikke invertert, jeg ville bare sjekke om jeg husket hvordan det gjøres før jeg gir meg i kast med de 'ordentlige' modellene. det gjorde jeg.)

bomma på mengden, og fikk et liiite overskudd som jeg la på en pose. tja, hva skal man bruke denne til, mon tro. 

silky smooth, fra gummiballvreng-gipsen.

gummiball er altså perfekt til å støpe krumme saker i, og gir en ytterst behagelig overflate, for your convenience.

back in business

sånn, da var hvilen unnagjort, og jeg er igjen å finne bak vinduet på kit. hurra!

gips og papp og funneler og lekeball er kjøpt inn, sola skinner og livet er bra. 12 uker gjenstår, uu, det hørtes litt lite ut, men det burde være mer enn nok!

ellers har sommerens lektyre bestått av fjodor dostojevskij's 'forbrytelse og straff', en tjukk bok, en veldig tjukk bok, men ikke en veldig tung bok, som jeg hadde forventet. har vel å merke rundt 200 sider igjen (av 767), men jeg har altså lest over 500 sider i løpet av noen dager på strand og hytte, noe som i min verden ikke kvalifiserer til 'tung litteratur'. løp og kjøp, les og nyt.